CARL CORNELIUSSEN

Nord i Sverige er de ikke så veldig for euroen og alt det med EU. Det er de til gjengjeld i sør. Oppe i nord er det papir— og skogindustrien som sammen med metallindustrien dominerer næringsbildet. I storbyområder som Stockholm, Göteborg og Malmö/Skåne er strukturen mer mangesidet og på en annen måte internasjonal.

Den dominerende veksten i landet har også vært i de områdene, mens land- og skogområdene har haltet etter og er i dag rammet av fallende befolkningstall, flere eldre, høy arbeidsledighet og svak sysselsettingsutvikling.

Egeninteresse avgjør

Delingen av landet viser seg også før avstemningen søndag 14. september om euroens innføring. Den nordlige delen av landet og landdistriktene stemmer trolig nei, mens storbyområdene stemmer ja. Det viser også meningsmålingene, som i disse dager fyker om ørene på velgerne.

— Det har med sosioøkonomi å gjøre. Stockholm har flere rike, og den høyere middelklasse og de rike heller mot et ja, mens de fattige stemmer nei. Landsbygdene er fattigere, mens Skåne og Stockholm er rike, sier Sören Holmberg, forsker i statsvitenskap ved Göteborgs Universitet. Ved avstemningen om EU-medlemskap i 1994 stemte da også 63 prosent av skåningene ja til medlemskap.

Sören Holmberg påpeker at det handler mye om folks oppfatning av egeninteresse. De som tror de kan få det bedre, stemmer ja, mens de som frykter at de kan bli rammet ved nedskjæringer, stemmer nei.

— Situasjonen er den samme i andre land, men vi har kanskje større sosioøkonomiske forskjeller. Det er jo langt til skogene her, sier Sören Holmberg.

Skåne er tradisjonelt mer kontinentalt orientert, og borgermester Ilmar Reepalu i amtets største by Malmö med ca. 270.000 innbyggere, er da også stor tilhenger av euroen. Selv om hans parti, Socialdemokraterna, er svært splittet i saken.

— Jeg stemmer selvfølgelig ja. Øresund er et godt sted som brohode for internasjonale bedrifter og for Baltikum. Det her er klokt. Det ville være ødeleggende hvis regionen ble delt av en valutagrense, sier Ilmar Reepalu.

Fisker Göran Persson

I Malmö er det ikke valgplakater med elegant kledde sommerbrune politikere som dominerer bybildet. Ved de røde husene omkring den lille fiskerihavnen bak Malmöhus og Kommendanthuset er det mer fisk og sprellende krabber som preger sensommerformiddagen 10 dager før det svenske folk skal avgjøre om kronen skal skrotes til fordel for euroen.

Bodene har åpent og praten går, mens fisk renses og kundene kommer forbi og hilser på og kjøper litt. Men euroen og den forestående avstemningen er ikke glemt.

— Jeg tror den er god, så jeg går inn for den. Reiser du til Kanariøyene får du nesten ikke veksle svenske penger lenger, og det er sørgelig. Så jeg er for euroen, og jeg tror det blir et ja, sier fisker Göran Persson, som i årrekke har måtte leve med vittigheter fordi han er navnebror til den svenske statsministeren. Han mener også at hvis Sverige stemmer ja, kommer andre land etter. For eksempel Storbritannia.

Kunden Willy Polsson er mer tvilende, og mener at selv om det blir et nei, skal statsministeren nok få det endret til et ja på et tidspunkt. Selv er Willy Polsson også for euroen.

Det er ikke Alexander Nortey, som sammen med sin kone Rosemary er kommet for å kjøpe krabber.

— Alt blir bare dyrere med euroen. Det har vi allerede sett i Tyskland, sier Alexander, men hans kone er ikke enig.

— Det spiller ingen rolle hvilken valuta vi har. Med euroen blir det lettere, sier Rosemary, som er skredder.

På Gustaf Adolfs Torg ved gågaten står de mer profesjonelle meningsdannere. Torget er tradisjonelt stedet hvor valgboder blir satt opp, og også ved denne folkeavstemningen står det boder. Side om side er en ja-bod og en nei-bod.

Her blir pro et contra tegnet tydelig opp i en mer erfaren utgave.

— Jeg vil at vi skal beholde vår selvbestemmelse og rett til å bestemme rentenivået og kronens verdi. Vi har hatt den beste veksten sammenliknet med resten av Europa og en høyere sysselsetting. Tyskland og Frankrike kan ikke engang leve opp til konvergenskravene. Sier vi nei, kan vi ombestemme oss, men det kan vi ikke hvis vi sier ja, sier Bernt Åkerblom, som står ved nei-boden og deler ut valgaviser.

Ved ja-boden står en flokk barn og lytter før de får lov til å ta hvert sitt ja-merke å sette på genseren. Og her får vi høre de motsatte argumentene.

— Ja, fordi det er en tryggere valuta, og vi er et lite land. Jeg er bedriftseier, og min produksjon selges i Tyskland. Det betyr at jeg må ta høyere priser fordi jeg er nødt til at kurssikre meg. Jeg kunne selge mer og ansette flere folk med euroen. Mine lån kunne jeg også få til en lavere rente, for Sverige har en høyere rente nå enn resten av Europa, sier Staffan Appelros, som er medlem av det borgerlige partiet Moderaterna.

Men selv om det meste av befolkningen i Nord-Sverige stemmer mot euroen, er det en enkelt by der stemningen er positiv. Det er den lille byen Haparanda med ca. 10.300 innbyggere, tilsvarende 11 personer per kvadratkilometer. Byen har mye grensehandel med Finland, som har euro allerede. Der oppe i Haparanda liker de fleste euroen, og ifølge Sören Holmberg er det igjen fordi egeninteressen taler for en økt grensehandel hvis Sverige får euroen.