Brussel Det mener europaparlamentariker Andrew Duff fra det Liberal-demokratiske parti, Venstres søsterparti i Storbritannia.

For Duff er faren for nei i Frankrike ingen spøk. Han var medlem av Konventet for Europas fremtid, forsamlingen som skrev utkastet til grunnlovstraktaten. Han har skrevet bok om arbeidet som «grunnlovsfar», men den ligger på vent hos forleggeren, som ikke vil trykke før situasjonen i Frankrike er avklart.

— Hvordan føles det å se at all jobbingen din nå kan rives ned?

Jeg spør på slutten av samtalen, og Andrew Duff lener seg bakover og skifter sitteposisjon for første gang:

— Følelsen er at jeg må stå på knallhardt på for å sørge for at traktaten blir ratifisert i alle 25 medlemsland. Jeg tror fortsatt det lykkes, sier han.

- Forstår alvoret

Duff medgir likevel at situasjonen i Frankrike er «ekstremt alvorlig».

— Lyspunktet er at nei-ledelsen kommer over en måned før avstemningen, og at ja-siden dermed forstår alvoret i tide.

— Hva skjer med nei i Frankrike?

— Det kan ikke bli nei i Frankrike! Et nei i Storbritannia neste år, vil være en annen sak. Vi briter står utenfor så mye allerede, og vil bare bli pent bedt om å pelle oss ut av EU hvis vi sier nei. Men Frankrike er et kjerneland i EU.

— Men det kan altså like fullt bli nei...?

— Det som da må skje er at godkjenningsprosessen fortsetter i de andre landene. Så får Frankrike tenke seg om, og stemme en gang til, sier Andrew Duff.

Mannen fra Cambridge har «overhodet ingen forståelse» for argumentene til den franske nei-siden.

— Heller ikke det om at traktaten er mer liberalistisk enn den trenger å være - og mindre sosial?

— Nei. For det første står det ikke noe vesentlig om økonomisk politikk i den nye traktaten som ikke alt sto i de gamle. For det andre er vi ikke mer liberalistiske enn vi må være i EU. Det handler om å møte utfordringen globaliseringen gir oss. Vi kan konkurrere med USA og Asia, eller vi kan dø. Det finnes intet bedre forsvar for arbeidsplasser og sosiale rettigheter enn å få opp veksten i EU.

Vente på etternølere?

Duff viser til at han og de andre som skrev grunnlovstraktaten tok høyde for «kluss» underveis. En formulering sier at hvis kun 4/5 av landene har godkjent traktaten 1. november 2006, skal et krisemøte i EU avgjøre hva som skjer. Det er for tidlig å si om det er mulig å iverksette traktaten midlertidig og vente på etternølerne, men utelukket er vrien ikke.

— Men sies det nei i Frankrike, blir det da sikkert nei andre steder også?

— Det er ingen selvfølge. For hva vil budskapet fra Frankrike være? Ytre høyre og ytre venstre er mot traktaten av vidt forskjellige grunner. Dessuten vil mange ha stemt nei fordi de misliker presidenten eller fordi de er mot Tyrkia i EU - tema som intet har med traktaten å gjøre.

— Men alle vil stå fritt til å tolke nei-et som de vil, også EU-skeptiske velgere?

— Ja, men jeg tror altså at ansvarsfølelsen kan bli en faktor. Når det kommer til stykke, ønsker ikke folk at EU skal åke ut i en dyp krise, mener han.

Andrew Duff insisterer på å være optimist. Men når jeg insisterer like hardt på at et nei i Frankrike fort kan bli fulgt av nei i for eksempel Danmark og Tsjekkia, sier han dette:

— Skulle det skje, vil grunnloven være død. Alle fremskrittene i den, som bedre beslutningsprosesser, mer åpenhet og demokrati og en sterk felles utenrikspolitikk, vil ikke være mulig å få til. Bulgarias og Romanias medlemskap står i fare og EU får vansker med å enes om et nytt budsjett. Faller traktaten, blir det en katastrofe, det er helt klart, sier Duff.

— Men nye løsninger må søkes?

Usikker

— EU vil fortsette på basis av det eksisterende avtaleverket. Men å åpne grunnlovsforhandlingene på nytt er ikke mulig i overskuelig fremtid. Det var vanskelig å nå kompromisset som nå ligger der, og etter fem år med dokumentet, er vi lut lei. Ingen vil være interessert i å begynne forfra, det vil i alle fall måtte gå flere år.

Selv om smilet ligger på lur hele tiden, er det ingen tvil om at usikkerheten går inn på 54-åringen.

— I Norge vil mange synes det er en god ting om grunnlovstraktaten ryker. De tror det vil gi et mer fleksibelt EU det er lettere å melde seg inn i. Har de rett?

— Kanskje, men det blir i så fall et svakt og lite interessant EU, med liten evne til å håndtere de viktige utfordringene. Norge er vel med i mange nok snakkeklubber allerede?

«GRUNNLOVSFAR»: En lang, hard krise uten noen klar vei ut - det tror «grunnlovsfar» Andrew Duff blir resultatet hvis den nye EU-traktaten ikke blir endelig godkjent. FOTO: JUHA ROININEN