JESPER KONGSTAD

Middelburg, Holland

Det henger ikke én eneste valgplakat på gatene i den nederlandske byen Middelburg. Få her i byen interesserer seg for folkeavstemningen om EU-grunnloven i neste uke, og seks av ti nederlendere gidder ikke stemme, selv om det er første gang befolkningen får lov til å ta stilling til Unionens fremtid ved en avstemning.

— Jeg vil ikke stemme. Det er likegyldig om vi stemmer ja eller nei. Den nederlandske regjeringen bestemmer likevel alt på egen hånd, sier Rudy Visser, som vi treffer på markedet i byen.

Selv om et nederlandsk nei ved folkeavstemningen 1. juni - bare tre dager etter den spennende avstemningen i Frankrike - kan være med på å kaste EU ut i den hittil verste krisen og reelt gi grunnloven dødsstøtet, tar Rudy Visser skrekkscenarioet ganske rolig:

— Et nei er kanskje krise for politikerne, men ikke for vanlige mennesker.

«Skeptikere - bli hjemme!»

Men panikken er til gjengjeld i ferd med å bre seg i regjeringen og på ja-siden. Og fra flere sider beskyldes den nederlandske regjeringen med den borgerlige Jan Peter Balkenende i spissen for å føre en elendig og arrogant ja-kampanje. En ny meningsmåling viser at 63 prosent av nederlenderne vil sette kryss ved nei, mens kun 37 prosent vil stemme ja.

— Et nederlandsk nei vil være et stort tilbakeskritt for EU. Nederland var med på å grunnlegge EU og er det mest innflytelsesrike av de mindre landene i EU. En nederlandsk avvisning vil være et sjokk, fastslår EU-forsker Daniel Keohane fra Centre for European Reform, en tenketank i London, i en kommentar.

Daniel Keohane kritiserer - som de fleste andre observatører - de nederlandske ja-politikeres mangel på interesse og engasjement.

Lederen for de nederlandske sosialdemokratene, Wouter Bos, peker allerede nå på en ny avstemning som en mulighet. Det har vakt sinne i de andre partiene, som ikke mener at man bare kan spørre folket etter forgodtbefinnende til de gir det svaret man ønsker.

Samtidig har den nederlandske utenriksministeren Bernard Bot tømt bensin på nei-sidens bål ved å si at han mener at kyniske EU-skeptikere «bør bli hjemme» og avholde seg fra å stemme.

Kongehus og hasj

Tross massiv kritikk fra alle sider, avviser statsminister Jan Peter Balkenende at regjeringen går av eller tar andre konsekvenser av et nei, og han vil heller ikke tippe hva som skal skje etter et nei. Det må ifølge Balkenende være opp til nei-siden å peke på et alternativ. Den nederlandske motstanden skyldes hovedsakelig sinne mot innvandring, Tyrkias mulige medlemskap i EU, regjeringen, samt protester mot euroen. En fersk undersøkelse fra universitetet i Tilburg viste at 52 prosent av nei-siden vil stemme nei i protest mot Tyrkias medlemskap, mer enn 55 prosent i sinne over euroen, mens 26 prosent stemmer nei på grunn av misnøye med regjeringen.

Nei-siden spiller også på at Nederland er den største bidragsyteren til EUs pengekasse, mens andre sier at EU vil tvinge Nederland til å stenge sex-klubber og hasj-kafeene i de store byene, og at det nederlandske kongehuset er i fare.

Dermed domineres debatten i Nederland - som i Frankrike - av emner som reelt ikke har noe å gjøre med EU-grunnloven, som i praksis er et sett nye spilleregler som skal få et utvidet EU med 25 land til å fungere mer effektivt.

Forvirrete borgere

Euroen er kommet i kritisk søkelys fordi det nylig kom frem at gylden ble undervurdert ved overgangen til euro, og nederlenderne gir derfor euroen skylden for prisstigninger.

Folkeavstemningen i Nederland er kun rådgivende, men politikere har lovet de vil respektere folkets dom hvis valgdeltakelsen er over 30 prosent. Målingene viser at omkring 40 prosent. vil bevege seg til stemmeurnene.

Birgit Meyer, som serverer i den lille kafeen Bommel på markedet i Middelburg, er som mange andre forvirret og i tvil.

— Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal stemme. Jeg leser boken om grunnloven som jeg har fått i posten. Akkurat nå heller jeg mest mot et ja, men det kan også bli et nei, sier Birgit Meyer.