Barna ble sultet, nedkjølt og pumpet med sulfater og barbiturater for å kunne måle kroppens motstandskraft. I går ble Heinrich Gross` «preparater» bisatt i en æresgrav i Wiens tradisjonsrike Sentralkirkegård. Et monument vil også bli reist.

I perioden 1940-45 ga Heinrich Gross sine funksjonshemmede pasienter ved Wiens Pedagogiske Klinikk karakteristikker som «idiot», «utviklingshemmet» og «rasemessig utilfredsstillende». Slike dokumenter — som stadig finnes i arkivene - var rene dødsattester.

Langsom død

Men hos dr. Gross kom døden langsomt. I uke- og månedsvis ble de dømte barna utsatt for alle tenkelige pinsler. Når døden endelig satte en stopper for lidelsene, fikk de etterlatte høre at den skyldtes en lungebetennelse eller en annen forholdsvis uskyldig sykdom. De egentlige årsakene samt et økende antall hjerner, hoder, lunger og nyrer i sprit eller formalin fortsatte i vitenskapens tjeneste både i Det tredje rike og i det demokratiske Østerrike som oppstod etter 1945.

Heinrich Gross ble aldri straffet for sine forbrytelser. Etter krigen skiftet han politisk parti - fra Det Nasjonalsosialistiske Parti til det Sosialistiske Parti - dagens sosialdemokrater. Han fikk sitt eget medisinske institutt, og ble hedret med republikkens Æreskors for Vitenskap og Kunst, 1. klasse for sitt virke som forsker og rettsmedisiner.

Beskyttet av systemet?

Det er ikke helt riktig når det påstås at man ikke visste noe om ugjerningene hans ved Wiens Pedagogiske Klinikk. Kolleger, venner og berørte familier må ha visst eller hatt en anelse om at mer eller mindre psykisk syke ble myrdet på paviljongene 15 og 17 ute ved Steinhof. I 1950-årene ble det gjort forsøk på å innlede en prosess mot Gross. Hans foresatte, klinikkdirektør Ernst Illing, ble henrettet i 1946, dømt for eutanasiforbrytelser (barmhjertighetsdrap). Men forsøkene på å ta Gross rant ut i sanden, som det har en tendens til å gjøre i den østerrikske rettsmaskinen.

Gross truet sine anklagere med injuriesøksmål. Han var allerede da i ferd med å bli en stor mann, og kanskje ble han beskyttet av folk høyere oppe i systemet. Hans fortid forble fortid.

Kommunismens død

Da det kommunistiske systemet gikk til grunne i 1989, førte det til at Den Tyske Demokratiske Republikks naziarkiver ble åpnet. Hadde ikke det skjedd, ville Gross trolig endt i en æresgrav, og hans såkalte preparatsamling ville forblitt en rettsmedisinsk hemmelighet.

Den 86-årige Gross kan ikke lenger forfølges rettslig. Han har ikke hode til det. Han kan bare konsentrere seg i ganske få minutter om gangen. Han husker ingenting, hevdes det, om sin tid som nazilege på Steinhof-sykehusets barneavdeling.

Av PER NYHOLM

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

MINNESTUND: I går var det minnestund for de fysisk og psykisk funksjonshemmede barna som ble offer for nazistenes eutanasiprogram under Den annen verdenskrig.
FOTO: RONALD ZAK, AP/SCANPIX