Det var langt mindre oppstuss rundt denne henrettelsen enn det var i forrige uke da USAs mest omtalte fange Timothy McVeigh fikk giftsprøyten for å ha drept 168 mennesker i Oklahoma i 1995.

Rundt 70 pressefolk var akkreditert denne gangen, mens det var opp mot 1.400 journalister som dekket McVeighs henrettelse. Likevel var det også oppmerksomhet rundt Garzas henrettelse, fordi kritikere mener amerikanske myndigheter burde tatt seg bedre tid til å forsikre seg om at de føderale henrettelsene ikke er rasediskriminerende.

Utsatt Garza er bare den andre som blir henrettet på føderalt nivå i USA på 38 år. Tidligere president Bill Clinton utsatte i fjor henrettelsen to ganger, fordi en rapport reiste tvil om den føderale dødsstraffen er rettferdig. Rapporten viste til at det er en overvekt av dødsdømte fra den ikke-hvite befolkningen.

Justisminister John Ashcroft konkluderte for et par uker siden med at det ikke er bevis for rasediskriminering. Kritikere mener Ashcrofts rapport ikke er grundig nok, og at tallene taler for seg selv. Av de nå 19 dødsdømte fangene i Terre Haute er 14 svarte, to hvite og to latinamerikanere, mens en asiat får sin sak tatt opp igjen.

Garza var mexicansk-amerikaner, og ble i 1993 dømt til døden i Texas for et drap og to leiemord. Han var leder for en stor narkoring som smuglet og solgte marihuana. Garza har aldri benektet drapene, men har likevel ment at dødsstraffen var en for streng straff.

Anket Forsvarerne ba i to anker til USAs høyesterett om å få stanset henrettelsen. Den ene var begrunnet med at juryen i sin tid ikke ble korrekt informert om at livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse, var et alternativ til dødsdommen i Garzas tilfelle. I tillegg hevdet de at henrettelsen var et brudd på internasjonale menneskerettskonvensjoner. Det skal også ha blitt begått formelle feil, ved at Mexico, der Garza befant seg, ikke ble informert om at Garza risikerte dødsstraff dersom han ble utlevert. Begge anker ble avvist.

Ikke tvil Ashcroft forsvarte mandag henrettelsen.

–Henrettelsen og justisdepartementets gransking av hvordan dødsstraff-saker bringes inn for det føderale systemet, tjener det samme målet: Å bevare og beskytte publikums tiltro til rettssystemet vårt, sa han mandag.

Dødsstraff på føderalt nivå ble gjeninnført 1988, og i 1994 bestemte Kongressen at dødsstraff skulle kunne idømmes for særlig alvorlige narkotikaforbrytelser, terrorisme og spionasje.

På delstatsnivå er rundt 700 mennesker blitt henrettet siden dødsstraffen ble innført igjen på det nivået i 1976.

NTB