Om et par år kan EU ha ti nye medlemsland. I en viss, økonomisk forstand er landene like mye »medlem» i Norge: 10 nye, til dels både store og voksende markeder blir en del av EØS. Men norsk næringsliv er ikke rustet til å kaste seg ut i konkurransen om å vinne andeler på disse markedene.

Og Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet, som skal hjelpe næringslivet med den slags ferdigheter, er heller ikke på hogget. I UDs handlingsplan for de nye søkerlandene sies det mye om samarbeid om utdanning og kultur — men ingenting om næringssamarbeid.

I en ny rapport Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Selskapet for industrivekst (SIVA) legger frem i dag, påpekes potensialet for investeringer og handel i sterke vekstmarkeder. Et eksempel som nevnes er muligheten for norske selskaper til å legge de mest arbeidsintensive delene av sin virksomhet til Baltikum for derved å spare lønnsutgifter.

Samtidig med at rapporten presenteres vil de tre aktørene sende et brev tilo Næøringsdepartementet, med kopi til UD, og be om et møte for å få fart på sakene.

Konstituert adm.dir. Arild Blixrud i Eksportrådet sier til Bergens Tidende at han stiller seg »undrende» til UDs nedprioritering av næringslivets interesser.

— Det er viktig å poengtere at de nye er søkerland også for oss. Vi har et stort potensial for å vinne markedsandeler ikke minst i naboland som Estland, Latvia og Litauen. Men mens EU-landene forbereder seg som bare det, skjer det intet hos oss, sier Blixrud.

Som eksempel nevner han at den svenske Riksdagen to ganger har bevilget en »Østersjømilliard» til næringslivskontakt med de baltiske statene.

— Hvis vi hadde blitt tatt med på råd ville UDs handlingsplan blitt mye bedre. Men det er ikke for sent å komme på banen. Derfor tar vi dette initiativet, sier Arild Blixrud.