• Something small for a friend? Det var fredag kveld, jeg var sent ute, og ble stoppet ved en politisperring.

Helle C. Aarnes

De vanlige frasene («Good evening, sir.» «How are you, sir.» «Ja, jeg er ute og kjører, sir.») var unnagjort. Han hadde lyst meg i ansiktet med lommelykten, sjekket bagasjerommet — nå var det tid for det uunngåelige. Bestikkelser.

De fleste utlendinger i Kenya glir gjennom oppholdet uten å lære annet enn «bia baridi sana» - veldig kald øl, på swahili. Men ett uttrykk blir man tvunget til å forstå: «Kitu kidogo» - noe smått. Som en kollega sa det: «De sier eskimoene har hundre måter å si «snø» på. Vel, kenyanere må ha hundre måter å si «bestikkelse» på.»

Samtlige ganger jeg har hatt med kenyansk politi å gjøre, har vedkommende krevd, direkte eller indirekte, «something small» - alt fra et par hundre kroner til en tier. Når jeg har forklart at jeg «dessverre ikke har penger på meg», er jeg blitt truet med alt fra øyeblikkelig rettssak til inndratt førerkort. Under skiltet med «Don´t give bribes» på politistasjonen har jeg slåss for å levere anmeldelser uten å måtte bestikke politisjefen. Det mest latterlige var likevel den gangen politikonstabelen ville ha brus.

Nairobi er en av verdens mest krim i nelle byer.

Noen av de største skurkene er politiet. Politiet står bak majoriteten av 358 torturtilfeller registrert i en ny rapport fra Independant Medico Legal Unit, en menneskerettighets-organisasjon ledet av norske Ling Merethe Kituyi. Og hvert bidige år topper de listen over Kenyas mest korrupte etater.

Min faste drosjesjåfør, Mr. Maina, ble forleden overfalt, truet og slått med et maskingevær. Han klarte å komme seg unna. Da han blødende kom seg til politiet, ble han avkrevd hundre shilling (ti kroner) for å anmelde hendelsen, fra hver av de tre politiene på vakt.

Den britiske høykommissæren, Edward Clay, beskyldte nylig den kenyanske regjeringen for å ha stukket 1,5 milliarder kroner i egne lommer. President Mwai Kibaki ble dypt fornærmet, men erklærte samtidig sultkatastrofe i landet, og ba om donorstøtte.

— De grådige ministrene «spyr på skoene våre», sa høykommissæren, krevde skjerpings, og fikk støtte av både Norge, EU og USA.

Over halvparten av alle kenyanere lever for mindre enn åtte kroner dagen. Kenyanske ministere burde ha så de klarer seg uten å stjele fra sine fattige velgere: ved tiltredelse får de 300.000 kroner, en enorm sum i Kenya, fire biler, deriblant en Mercedes og en Land Rover, gratis villaer - i tillegg til fete lønnsslipper.

Men den gode, gamle korrupsjonsku l turen gjennomsyrer de fleste lag av Kenya.

Politimennene på Nairobis gater fortjener absolutt sitt dårlige rykte. Men de utsetter seg daglig for stor fare, og betales med en luselønn, av sjefer som er langt større fisker i havet av korrupsjon. Da kan «something small» kanskje komme godt med.