Vi vandrer gjennom teltleiren der 600 innbyggere fra den raserte landsbyen Ban Nam Khem nå bor. De fleste nikker og smiler til oss; samler hendene foran brystet i den tradisjonelle thai-hilsningen. Øynene er triste, men selv i denne situasjonen opptrår thailenderne med sin verdensberømte gjestfrihet og grasiøsitet. Det er nesten sjokkerende, og vi, fra klagekongeriket Norge, blir litt beklemt.

Thailenderne er nedtrykte, men ikke slagne.

Kongen hjelper alle
Teltene er bare et par kvadratmeter store, og ligger tett i tett i. Alle har satt sandalene pent utenfor på et teppe, slik de gjorde det i husene flodbølgen feide vekk. I noen av teltene har innbyggerne bare en liten plastpose igjen av sine eiendeler. I andre ser vi restene av familier - en liten jente og en bestemor; en søster og en bror, en far og et barn.

En ung mann spiller gitar. Et barn sover på et teppe. En gruppe nysgjerrige tenåringsjenter kommer smilende bort for å prate. De forteller at de er takknemlige for den hjelpen de har fått. At de har det bra, tross alt.

Rundt teltleiren har et batteri av hjelpeorganisasjoner satt opp stasjoner. Store hauger med vann, klær og mat er tilgjengelig for de trengende. Sykepleiere og leger gjør helsesjekker og deler ut medisiner. Sosialarbeidere registrerer identitet, tilhørighet og familieforhold. Bygningsarbeidere er i ferd med å sette opp midlertidige boliger - noen stygge blikkskur på stolper. Utenpå de fleste av teltene henger det bilde av den thailandske kongen.

- Jeg har vært heldig, sier Suwannee Yaunkeaw (39) som sitter på bakken foran teltet sitt. - Alle mine slektninger er i live.

Kongen har lovet å ta vare på alle flyktningene fra katastrofen, og sørge for at barna får utdanning. I løpet av dagen besøker vi to teltleirer, og kjører forbi en tredje som ligger gjemt i jungelen. Mange kommer for å fortelle sine historier, hvem de har mistet, hvordan de har det. Ingen klager, ingen tigger, ingen ber oss dra til helvete når vi stikker notisblokk og kamera opp i elendigheten.

Enorm styrke
I hele katastrofeområdet treffer vi mennesker fra andre deler av Thailand som har strømmet til for å hjelpe. Det er ikke uvanlig, forteller de. Det er lang tradisjon her i landet for å hjelpe hverandre - når ulykken er ute gir alle det de kan for å hjelpe.

Livet står på vent og utfordringene er store. Men vi har opplevd et folk som i sin mørkeste tid viser en enorm styrke og et ukuelig mot til å reise seg på nytt.