Det første amerikanske militærflyet er landet på Bagdads internasjonale flyplass. Om ikke annet er det en god indikasjon på at ledelsen for den angloamerikanske styrken mener at kontrollen med flyplassen er god nok. Det betyr også at den ikke frykter alvorlige motangrep fra Saddam-lojale styrker.

MEN FRA KONTROLL med flyplassen er det en lang vei til kontroll med Bagdad.

Ferske etterretningsrapporter søndag kveld forteller at amerikanske styrker, så langt ingen britiske, er i ferd med å omringe hovedstaden.

Til sammen dreier det seg om 20.000 — 25.000 mann. De kommer fra infanteribrigader eller brigader av mekanisert infanteri. I tillegg er det en del frittstående avdelinger, mindre enn brigader. Ifølge rapportene hadde amerikanerne søndag kveld (norsk tid) ikke fått frem sitt tunge panser eller artilleri.

Amerikanske spesialstyrker har vært på patruljer inne i byen, men det er ikke kjent om noen av dem har laget stillinger med tanke på umiddelbar fremrykking.

Rundt hovedstaden ble det søndag arbeidet intenst med å sette opp kontrollposter. Mye tyder på at Bagdad skal «forsegles».

Etterretningskartene viser at det er store konsentrasjoner av irakiske styrker inne i byen. Først og fremst infanteri. De kartene jeg har sett, angir ingen antakelser om størrelsen på den irakiske styrken.

BAGDAD ER, og vil være, et viktig symbol i kampen om kontroll med Irak.

Husker vi tilbake til kvelden da de første bombene falt, var strategien at amerikanerne ønsket å ta livet av Saddam Hussein og hans innerste krets. Hadde han lykkes med det, er det stor sannsynlighet for at slaget om Bagdad ville vært unødvendig.

Nå står man overfor det som kan bli en ukelang beleiring, der amerikanernes håp er at den irakiske motstanden skal bryte sammen på grunn av gjentatte angrep av varierende styrke - og indre oppløsning. Det siste som følge av at offiserer og befalingsmenn er de første som stikker av, slik erfaringen var under Golfkrigen i 1991.

Resultatet av en langvarig beleiring vil være tap av uskyldige liv, påføring av unødig lidelse kanskje i årevis fremover og selvsagt materiell ødeleggelse, også av uerstattelige kulturverdier.

I tillegg er det stor risiko for at de angripende styrkene kan lide store tap. 80.000 sovjetrussiske soldater mistet livet under angrepet på Berlin i 1945, omkring 250.000 ble skadd. Forsvarerne var i hovedsak barn, ungdom og eldre supplert av sammenraskede hæravdelinger. Det er gjeldende visdom at det er Saddam Husseins elitestyrker som har forskanset seg i Bagdad.

Om Bagdad faller, betyr ikke dette at alle krigshandlinger er over i resten av Irak. Men det er landets politiske og administrative hjerte. Og i et felttog vil erobringen av hovedstaden alltid ha enorm symbolverdi.

«BETINGELSESLØS OVERGIVELSE». Det har forsvarsminister Donald Rumsfeld sagt er en forutsetning for stans i krigshandlingene.

President George W. Bush har snakket om regimeskifte som et viktig mål for krigen.

Når vi hører språkbruken til Saddams menn, og når vi ser Saddam Hussein dukke opp, er det lett å anta at ingen av disse målene er innen umiddelbar rekkevidde.

Og det er lett å anta at det kan bli vanskelig å få Saddams offiserer i felten til å overgi seg, så lenge de ikke er sikre på at makthaverne eller deres nærmeste menn dukker opp rundt nærmeste kanonstilling og skyter dem. Også offiserene i elitestyrkene vet at de kjemper med ryggen mot veggen, men samtidig vet de at det bak veggen kan befinne seg kolleger som er rede til å ta dem av dage. Det vet med seg selv at de kanskje har større muligheter til å overleve så lenge de kjemper.

Derfor er det liten grunn til å avskrive et ødeleggende slag om Bagdad. Derfor er det heller ikke så lett å si når en seier kan kalles en virkelig seier.

PS. Meldinger om at deler av Saddam Husseins familie og innerste krets har skaffet seg «et sikkert sted» i Syria forfleres. Og nå fra forskjellige kilder og med nye adresser. Det blir blant annet pekt på at Syrias president Bachar Assad kan se det i sin interesse å beskytte Saddam Husseins nærmeste for å skaffe seg et diplomatisk kort i kampen om innflytelse i regionen etter at den militære kampen om Irak er over.