IFØLGE DEN BRITISKE statsministeren Tony Blair, som i går var på arbeidsbesøk hos USAs president George W. Bush, gjør den anglo-amerikanske styrken i Irak stadige fremskritt. Bush på sin side meddelte verden i går at «det irakiske folkets lidelser snart er over. De vil være frigjort».

FLERE RUSSISKE websider gir et noe annet bilde av krigens gang. Det er ikke bare sandstormen som sinker fremrykkingen mot Bagdad. Den anglo-amerikanske styrken har etter hvert behov for nye forsyninger, både av ammunisjon og drivstoff. Forsyningslinjene er blitt lange, og sammen med ugunstige værforhold og sterkere irakisk motstand, skaper dette behov for den anglo-amerikanske styrken til å omgruppere.

Derfor kan det ta lang tid før Bagdad er frigjort.

Det kan også ha sammenheng med at noen, eller alle, signaletterretningsstasjonene til Irak fortsatt er operative — slik de var under og etter Golfkrigen i 1991. Fortsatt ifølge russiske websider: irakerne får informasjon om de anglo-amerikanske troppebevegelsene ved å tappe satellittelefonene til journalistene som følger felttoget.

I samtalene mellom «de utsendte» og hjemmeredaksjonene kommer det frem opplysninger som ikke er ment for offentligheten, men «lange irakiske ører» får altså dette med seg.

Den irakiske signaletterretningen er organisert i Al Hadi-prosjektet eller Project 858. Det har sitt hovedkvarter i Al Rashedia, 20 km nord for Bagdad. I tillegg finnes det minst fem andre bakkestasjoner for datainnsamling andre steder rundt om i Irak. Overvåkingsstasjonene, som har meget avansert utstyr som er produsert i Japan, kan plukke opp signaler fra radiosendere 30 sekunder etter at sendingene starter.

DEN IRAKISKE signaletterretningen var høyst operativ etter Golfkrigen i 1991, og det blir hevdet at den var sterkt medvirkende til at Saddam Hussein allerede i midten av mars hadde de spredte opprørene mot regimet under kontroll. Han visste nesten like raskt som deltakerne i samtalene mellom opposisjonen og koalisjonen den gang at opposisjonen ikke ville få noen støtte. Dermed kunne han sende ut sine omorganiserte avdelinger og slå ned opprørere på grusomste måte.

Da kan vi vel slå fast at den gamle plakaten fra kontorene der vi avtjente vår verneplikt, om at «noen kan lytte på deg», fortsatt har gyldighet. Og at de amerikanske og britiske flyangrepene i 1993-95 mot Al Rashedia-komplekset ikke lyktes helt.

ET ANNET KURIOSA i denne forbindelse er en meningsmåling på en russisk nettside som akkurat nå domineres av nyheter om «krigens gang». Denne helt sikkert urepresentative målingen forteller oss at bare 2,7 prosent av dem som har «trykket på knappen» mener at angrepet på Bagdad vil komme i løpet av de neste 24 timene.

Mer interessant er det kanskje at nesten 30 prosent mener at det aldri vil komme noe angrep på byen.

NÅ ER DET SOM KJENT vanskelig å spå - ikke minst om fremtiden.

Men en som uttalte seg med atskillig skråsikkerhet allerede 11. mars, het Richard Perle. Denne dagen slo en av ideologene bak politikken som styrer «frigjøringen av Irak» uomtvistelig fast at «Krigen er ikke til å unngå, i likhet med Saddams fall».

Det var åtte dager før krigen var et faktum.

Dette gjorde Perle i et foredrag i en institusjon som bærer forkortelsen JINSA - Jewish Institute for National Security Affairs.

JINSA reklamerer nå med at en av medforfatterne til studien om «Skrekk og gru»-krigen som alle nå kan følge på sine fjernsynsskjermer - den pensjonerte admiralen Leon A. Edney - er en av tenketankens rådgivere. En annen pensjonert offiser med tilknytning til JINSA nevnes som USAs kommende «guvernør» i det okkuperte Irak, selv om president Bush bedyrer at det ikke foretatt noen utnevnelse.

Det interessante er imidlertid at utenriksminister Colin Powell nå sier at FN må være med på gjenoppbyggingen av Irak, men at USA må ha styringen, fordi landet har påtatt seg belastningen ved å fjerne Saddam Hussein.

Om avvæpningen sies det lite.