• Det er noe nytt at man tar barn som byttemidler i en konflikt. Når man gjør det, er man ved veis ende, sier psykolog Magne Raundalen.

BODIL GARVIK

Han mener det er mennesker som har mistet alle etiske barrierer, som kan utføre slike handlinger vi har sett i Beslan.

— Det vi ser nå, er at hensynsløsheten er satt i førersetet. Det er det mest groteske man kan tenke seg, at man tar barn som gisler og bruker dem som bytte. Terroristene bruker kunnskapen om at barn er det mest verdifulle vi har, og de skal verges. De tar de mest sårbare av alle. Når de gjør det, er det ikke mer igjen. Det er det siste de gjør, sier han.

Barnesoldater

Raundalen poengterer imidlertid at barn har vært det direkte målet for brutal vold også i andre konflikter.

— Det har skjedd i Liberia, Mosambique og Angola. Skoler har blitt omringet, barna kidnappet og blitt sendt til fronten som barnesoldater. På en måte er derfor ikke dette så nytt som det kan høres ut som.

Han minner også om at barn lider i alle voldelige konflikter i vår tid.

— Barn er gisler i alle kriger. Nitti prosent av dem som rammes i krig er uskyldige sivile. Likevel er gisselaksjonen i Nord-Ossetia noe nytt; det at man tar barn som byttemidler i en konflikt.

Han minner om at det også i det siste femten årene har blitt stadig mer risikabelt også å være barns hjelpere i konfliktområder. Personell fra Røde Kors og Leger Uten Grenser blir også utsatt for terror.

Farlig sorg

De som utfører slike ugjerninger, er ofte mennesker som selv har lidd store tap, sier Magne Raundalen, og viser til forholdene i Tsjetsjenia.

— De lever et forferdelig, meningsløst og trøstesløst liv. Krig er veldig smittsomt. Hvis ett menneske blir drept, er det kanskje førti andre mennesker som sitter igjen med vredefyllt sorg. Hvis livet blir tomt og meningsløst, og noen klarer å overbevise deg om at du utfører en lysende bragd ved å utføre en slik terroraksjon, så gjør du det, sier psykologen.

— Vil vi heretter vil oppleve nye gisselaksjoner med barn som levende skjold og byttemidler i krig?

— Det kan jo tenkes at gisseltakerne var fullt beredt på å ofre sitt eget liv for å få oppmerksomhet. I tilfelle har de lykkes hundre prosent.

«Hva brakte oss hit?»

Hvordan fremtiden blir, er helt avhengig av hvordan vold og terror bekjempes, mener Magne Raundalen.

— Dette er et slags sluttstykke på en glidende utvikling. Når man har tatt barn, er man ved veis ende. Herfra kan man bare bruke alle krefter og all forstand på å beskytte, og å forebygge krig.

Han har ingen tro på å bekjempe krig og terror med samme nådeløse midler terroristene selv bruker.

— Å skulle matche deres hensynsløshet er farlig. Jeg har ingen tro på at jo hardere man er, jo mindre blir faren for nye slike terroraksjoner. Man spør hvordan det vil gå i det lange løp ved å være ettergivende - da krever jeg at man analyserer det som i det lange løp har brakt oss dit vi er.