Men selv om det hersker en viss usikkerhet rundt EU-stemningen i 2-3 land, regner de fleste med 10 mer eller mindre rungende ja spredt over hele 2003.

EU utvides fra en union på 10 til 25 land, og øker antallet EU-borgere til 450 millioner.

Selv om EU har vært gjerrig i forhandlingene — de nye landene får bare gradvis adgang til EUs goder - regnes medlemskapet som en nødvendighet for vekst og velstand.

Ni av de ti nye, sannsynlige, medlemslandene har en økonomisk slagkraft under halvparten av EUs gjennomsnitt. EUs bruttonasjonalprodukt stiger bare med 5 prosent etterutvidelsen. Unionen representerer derfor et stort håp om oppsving, samtidig som utvidelsen representerer en kraftig utfordring for dagens medlemsland.

Historie er det uansett, og den ble mulig fordi EU i siste liten var villig til å gi standhaftige polakker knapt 800 millioner kroner ekstra til grensekontroll. Dessuten fikk landet lov til å forskuttere bruken av ni milliarder fra strukturfondene. Noen andre grep ble også gjort, både for Polen og enkelte av de andre søkerlandene. I alt fikk kandidatlandene 443 millioner euro - 3,2 milliarder kroner - mer enn etter det opprinnelige opplegget, ifølge Financial Times' nettutgave. Hvor mye som var «friske penger» og andre detaljer, var fortsatt uklare da Bergens Tidende gikk i trykken.

EU-kommisjonens president Romano Prodi var den første av de tunge aktørene ute med kommentar til enigheten:

— For første gang i historien vil Europa bli ett, fordi samlingen er europeernes frie vilje, sa Prodi.

EUs sannsynlige nye medlemmer heter Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kypros og Malta.