I 1981 ble Valery Giscard dEstaing overraskende banket av utfordreren Francois Mitterrand i det franske presidentvalget. Siden har han nærmest vært glemt utenfor sitt eget lands grenser. Nå gjør han comeback, i den viktige posten som leder av EUs fornyelsesprosess.

Det såkalte konstitusjonelle konventet — som skal bestå av 100 personer fra medlemslandene, søkerlandene og EU-institusjonene - skal starte i mars og jobbe i ett år fremover. Alle EUs institusjoner skal gjennomgås med sikte på å gjøre organisasjonen mer demokratisk og effektiv.

Til å hjelpe seg Giscard & Co. trekke inn fagbevegelsen, pressgrupper, akademikere og andre representanter for det sivile samfunn.

Valget av Giscard var kontroversielt. Mange var betenkt blant annet på grunn av mannens høye alder. Flere mindre land ønsket seg Nederlands statsminister Wim Kok i stedet, men særlig Frankrike og Tyskland foretrakk den franske eks-presidenten.

Til grunn for konventets arbeid ligger erklæringen fra toppmøtet i Laeken som ble avsluttet lørdag.

EUs avtroppende formann, Belgias statsminister Guy Verhofstadt, hadde i ukene før toppmøtet lagt opp til at målet ikke bare skulle være en fornyelsesprosess, men praktisk talt et helt nytt EU. I hans utkast til toppmøteerklæring ble EUs problemer beskrevet som så avgrunnsdype at bare en total transformasjon til en forbundsstat kunne redde det hele.

Mer demokratisk

Verhofstadt ønsket seg en egen EU-grunnlov, grenseoverskridende partier, direkte presidentvalg og mye annet knask som ville skapt opprør i Storbritannia, Danmark og andre lite unionslystne land.

Ivrige Verhofstadt fikk naturligvis ikke viljen sin. Men han fikk deler av den. I sluttdokumentet nevnes muligheten for en europeisk grunnlov - som kjent et viktig kjennetegn på en statsdannelse. Og dokumentet åpner for mange muligheter til å foreslå overføring av makt fra nasjonale parlamenter til EU-institusjoner. Det er, etter de fleste "EU-strategers" mening, det eneste som hjelper hvis EU skal bli kvitt sitt demokratiske underskudd og komme nærmere folk flest.

"Ingen tabuer"

— Poenget er at dokumentet legger opp til en debatt om Europas fremtid uten at noen spørsmål eller løsninger på forhånd er å se på som tabuer, sa Guy Verhofstad selv etter vedtaket.

Men dokumentet binder ikke opp en unionsutvikling. Storbritannias statsminister Tony Blair, som lenge har kjempet mot en "europeisk superstat" vil bruke fornyelsesprosessen til å nå sine mål. Og Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen har lovet at en av Danmarks plasser i konventet skal tildeles en EU-motstander eller - skeptiker fra Folketinget.

Konklusjonene fra Valery Giscard dýEstaing og hans konvent skal foreligge i god tid til å kunne behandles på en regjeringskonferanse i EU i 2004.