– Nå er jeg bare lykkelig, smiler den kurdiske menneskerettsaktivisten og parlamentarikeren Leyla Zana (45). Den tidligere Raftopris-vinneren er det fremste symbolet på kurdernes kamp for rettferdighet i Tyrkia.

Siden hun ble løslatt fra ti år i tyrkisk fengsel i 2004 har Leyla Zana svart nei på alle intervjuforespørsler. Men i går sa hun ja til BT, fordi Bergen «betyr noe helt spesielt».

Tenkepause

– Alle som har sittet i fengsel og sett inn i en murvegg og jerngitter i ti år vil nok forstå hvorfor jeg har ønsket å holde en lav profil. Tiden bak murene var så langt unna et normalt liv det er mulig å komme. Jeg var deprimert og ensom. Jeg trengte en tenkepause og tid til å komme fysisk til hektene igjen, sier Leyla Zana. Hun understreker at det ikke er selvsensur eller frykt for reaksjoner som har holdt henne unna journalister siden løslatelsen i juni 2004.

Tyrkiske myndigheter slapp henne ut etter massivt internasjonalt press. Strasbourg-domstolen hadde to ganger slått fast at Tyrkia hadde krenket menneskerettighetene i saken mot Leyla Zana. Løslatelsen ble også knyttet til Tyrkias behov for å gjøre seg lekker i EU.

Fikk mot og styrke

I tolv år har Leyla Zana gledet seg til å komme til Bergen.

– Raftoprisen betyr noe helt spesielt for meg, akkurat som det første barnet har en spesiell plass i en mors hjerte. Det var den første prisen jeg fikk for mitt fredsarbeid, og den brakte økt internasjonal oppmerksomhet til mitt folks rettferdige kamp for frihet. Jeg var fysisk innesperret, men vissheten om at det fantes mennesker der ute som fortsatte kampen ga meg mot og styrke under fengselsoppholdet, sier Leyla Zana. Året etter Raftopris-tildelingen fikk hun Sakharov-prisen av EU-parlamentet, og flere ganger har hun vært nominert til fredsprisen.

Da Leyla Zana ble valgt inn i det tyrkiske parlamentet i 1991, brøt hun forbudet mot å snakke kurdisk. Ikledd kurdiske klær avla hun den konstitusjonelle eden på sitt morsmål. «Jeg sverger denne eden for å fremme brorskapet mellom det kurdiske og det tyrkiske folk», sa hun. Dette skapte et voldsomt raseri i parlamentet. I 1994 ble hun sammen med andre kurdiske menneskerettighetsforkjempere dømt til femten års fengsel for landsforræderi. Internasjonalt press kan ha forhindret at det ble avsagt dødsdom mot Zana og hennes kampfeller.

Sivilisasjonsprosjekt

Leyla Zana mener kurdere og demokratiske krefter i Tyrkia fortsatt lider under det trauma som ble skapt etter militærkuppet i 1980. Det er fortsatt generalenes grunnlov som styrer landet, sier hun.

– Hvilken betydning kan Tyrkias iver etter å bli EU-medlem ha for kurderne?

– Tyrkia kan bare bli medlem av EU når landet har et fullverdig demokrati som skaper en permanent og fredelig løsning for kurderne. Dette må ikke tolkes som at jeg mener medlemskapsforhandlingene må stilles i bero eller utsettes. Hele befolkningen vil tjene på et EU-prosessen ruller videre. Det er et demokratisk sivilisasjonsprosjekt for Tyrkia. Medlemskap bør på plass så snart det lar seg gjøre, sier Leyla Zana.

– Ligger løsningen for kurderne i Tyrkia innenfor dagens grenser, i et regionalt selvstyre som i Nord-Irak eller et stor-Kurdistan som strekker seg over flere land i regionen?

– Dette er ikke tiden for å snakke om de store revolusjoner eller legge an til noen konfrontasjonslinje. Vi må ikke lukke døren for dialog og vennskap ved å snakke høyt om store mål. Ett hardt ord kan ødelegge så mye, sier Leyla Zana, og fortsetter i sin forsonende stil:

«Historisk mulighet»

– Hvis kurdernes nasjonal-demokratiske rettigheter blir anerkjent i landene de lever i, er det fullt mulig å finne en fredelig løsning uten endringer i dagens politiske grenser, sier Leyla Zana.

Den siste uttalelsen vil utvilsomt bli lagt merke til i Ankara, der myndighetene og generaler tidligere har beskyldt Leyla Zana og andre kurdiske parlamentarikere for å ha hatt kontakt med separatistbevegelsen PKK.

– Våpenhvilen som ble inngått 1.oktober i år ga ikke bare et verdifullt pusterom for folket, den representerer en historisk mulighet for å snu situasjonen til noe positivt. Nå er det viktig at demokratiske krefter i Europa og USA oppmuntrer den tyrkiske regjeringen til en prosess for en fredelig, politisk løsning, sier Leyla Zana. Hun trekker frem erfaringene fra Spania der den baskiske separatistbevegelsen ETA i mars annonserte ensidig våpenhvile, for å skape grunnlag for en dialog med spanske myndigheter.

Får snakke språket

– Opplever du stor fremgang for kurdernes sak i Tyrkia nå sammenliknet med tiden før du ble fengslet?

– Både ja og nei. Ytringsfriheten er langt større enn for 20 år siden, det har skjedd mye positivt også på andre områder. Vi får lov å snakke kurdisk, men myndighetene er samtidig nøye på å kalle språket vårt en dialekt. Men jeg er større optimist på kurdernes og Tyrkias vegne enn noen gang før, smiler Leyla Zana.

Før hun ble fengslet fikk hun spørsmål i parlamentet om hun kunne noen fremmedspråk: – Ja, tyrkisk, var det uredde svaret. Det utløste opprørsstemning i parlamentet.

I dag står Leyla Zana utenfor den offisielle politikken og er ikke knyttet til noe parti. Hun bor i en landsby utenfor kurderhovedstaden Diyarbakir i sørøst-Tyrkia. Hennes store prosjekt er å bidra til dialog, fred, respekt for kurdernes identitet og menneskerettighetene i Tyrkia.

Brekke, Eirik