Allerede i 1996 lå Sahlin an til å overta som partileder for Socialdemokraterna. Men avsløringen om at hun hadde brukt regjeringens kredittkort privat, førte til at hun isteden måtte trekke seg som visestatsminister i 1995.

Dermed ble det Göran Persson som overtok, og Anna Lindh seilte opp som «sossernas» nye «kronprinsesse». Men en høstkveld i 2003 endret alt. Utenriksminister Lindh ble knivstukket og dødelig såret på et kjøpesenter i Stockholm. Arvefølgen i partiet var igjen åpen.

Mona Sahlin ble født inn i den sosialdemokratiske bevegelsen, og begge foreldrene var aktive i partiet. Hennes mediedebut var likevel lite politisk: Sju år gammel fikk hun omtale i det svenske Allers som stifter av den svenske Barbieklubben. Snart ble det likevel politikken for henne, og 16 år gammel var hun leder for lokallaget i SSU.

Hun rakk sju år i yrkeslivet, samt å få en datter, før hun 25 år gammel ble valgt inn i Riksdagen. I 1982 giftet Sahlin seg med fagforeningsmannen Bo og fikk ytterligere tre barn, men en sønn døde av hjertefeil som ettåring. I 1994 ble hun Ingvar Carlsons visestatsminister.

Etter den såkalte Toblerone-affæren i 1995 prøvde hun seg som tv-reporter og selvstendig næringsdrivende, men alt i 1998 var hun tilbake i politikken for fullt, først som statssekretær og senere som statsråd.

Da hun omsider fikk slippe til da Persson trakk seg i 2006, fremsto hun imidlertid som en nødløsning, og Persson har aldri uttrykt noen stor begeistring for etterfølgeren.

I årets valg står Sahlin i spissen for et rødgrønt samarbeid mellom Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet.