Thorbjørn Jagland farer gjennom Budapest med sveipende blålys og ulende sirener. Han har nettopp fortalt Ungarns visestatsminister at han forventer mer av Ungarn. Han har nettopp hørt USAs 7. rikeste mann hudflette EU. I vesken har han sin egen hyllingstale til Den europeiske union.

I lyskrysset er det rødt, men her tas ikke smålige hensyn. Folk på vei ut i fotgjengerfelt skvetter tilbake til fortauet for å unngå å bli meid ned av svarte Audier som skjener mellom filene der kortesjen pløyer seg ut av byen. Fotgjengeren som hilser med en finger i været, er ute av syne på et halvt sekund.

Livet som VIP

Jo mer tvilsomt regime, dess mer macho kortesje. Thorbjørn Jagland, nå trygt forvart i en stol i loungen på Budapest Ferenc Liszt International Airport, rister på hodet over stilen. Jagland har vært generalsekretær i Europarådet i tre år nå. Han reiser opp mot 100 døgn i året, mest østover i Europa. Livsfarlige transportetapper mellom røde løpere er en del av dealen.

I EUROPARÅDET: Thorbjørn Jagland leder Europarådet, en sprikende materie av 47 stater med 800 millioner innbyggere som skal vokte den europeiske sivilisasjon: Demokrati, menneskerettigheter og rettsstaten.
GORM K. GAARE
PÅ BAKROMET: På et bakrom i Europarådets ungdomssenter i Budapest ventet USAs 7. rikeste mann på Thorbjørn Jagland for å fortelle ham at han må presse mer på i Russland. Til venstre Bjørn Berge, Thorbjørn Jaglands stabssjef.
GORM K. GAARE

I den ungarske hovedstaden er det tut og kjør, på mange vis. Her er regjeringen i full gang med å demontere demokratiet, mener menneskerettsaktivister og opposisjon. Både EU og Europarådet er bekymret for lovendringer som truer uavhengigheten til rettsvesenet og mediene og som samler stadig mer makt på færre hender.

Dagen før Jaglands besøk, foreslo nestlederen i det høyreekstreme partiet Jobbik at det lages lister over alle Ungarns jøder. Landets store rom-minoritet lever i grell fattigdom under storsamfunnets forakt.

EU kan lage store problemer for den ungarske regjeringen. Den henger etter neglene økonomisk og må ha bidrag fra EUs utjevningsfond for å få statsbudsjettet i land. Money talks.

Ikke noe hvilket som helst råd

Men det er Europarådet som vokter de «europeiske verdiene»: Menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. Europarådet har Den europeiske menneskerettsdomstolen, som trumfer alle nasjonale domstoler. Jagland benytter enhver sjanse til å påpeke at det ikke er noe supperåd han styrer.

— Det var opprør i hele Europa over det som skjedde i Ungarn. Men de som ropte og skrek, hadde ikke makt til å endre situasjonen. Det har vi.

Siden februar i fjor har Jagland minnet den ungarske regjeringen om at Ungarn har skrevet under på Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som skal sikre pressefrihet og uavhengig rettsvesen.

— Barroso har i grunnen gitt Thorbjørn i oppgave å ta seg av det, sier Daniel Höltgen, Jaglands tysk-britiske talsmann. José Manuel Barroso er EU-kommisjonens president.

Mission accomplished (nesten)

Det startet i fjor vinter med et anspent møte med statsminister Viktor Orbán på Budapest Marriott ved Donaus bredd. Jagland kom med et tilbud Orbán ikke kunne avslå. De ble enige om å gå i dialog. Siden er Jagland blitt kjent med visestatsminister Tibor Navracsics, som han nettopp har sittet med under lysekronene på majestetiske Café Central i Pest. En lydhør mann, sier Jagland.

Det kombinerte presset virker: Domstol-lovene er nå drevet tilbake så de holder vann i møtet med Menneskerettskonvensjonen, mener Jagland. Han tror de nesten er i mål med det samme på medieloven.

— For første gang har vi sett i praksis at de europeiske institusjonene er i stand til å stoppe en negativ utvikling.

Jagland er litt sår over at innsatsen ikke har vakt større oppsikt.

KONTORET: I kontordøra til generalsekretæren i Europarådets hovedkvarter i Strasbourg. Jagland har gjort Europarådet mer relevant, hevder medarbeiderne: - Vi kan trygt kalle det en revolusjon, sier stabssjef Bjørn Berge, med ryggen til.
GORM K. GAARE
FROKOST: Den serbiske justisministeren er på vei for å møte generalsekretæren i Europarådet. Men først frokost i residensen i Strasbourg med kona, Hanne Grotjord.
GORM K. GAARE

— Pressen i Europa har ikke giddet å rapportere om det, og norsk presse skriver at det er like ille som det var før. Men vi har klart å endre dette fundamentalt. Det er en stor politisk sak å ha et uavhengig rettsvesen og uavhengige medier i et samfunn.

Livredning i Strasbourg

Thorbjørn Jagland er en dreven politisk snekker. Men da han tiltrådte som statsminister for Norges nest siste reine Ap-regjering i 1996 og ville utbedre det han kalte «Det norske hus», ble han møtt med hån og latter. Prosjektet varte i ett år. Nordmenn har ikke filosofi på skolen, svulstigheter går ikke hjem.

Sånn er det ikke på kontinentet.

Jaglands hjerte har alltid banket for prosjektet EU. «Min europeiske drøm» kalte han boken han ga ut i 1990. I 2002 utnevnte Europeisk Ungdom ham til «Årets europeer». «Det er behov for å gjøre noe drastisk med verden», skrev han i en kronikk i 2005. «Skal Norge kunne ha håp om å påvirke verden, må vi gå gjennom Europa. Særlig for å kunne påvirke USA.»

Flertallet av nordmenn delte ikke drømmen, men han forfulgte den selv. I tre år nå har Jagland prøvd å holde orden i «Det europeiske hus», en sprikende materie av 47 stater med 800 millioner innbyggere. For det høster han hemningsløs ros, i hvert fall fra sine nærmeste medarbeidere.

— Thorbjørn er ærlig og modig, tydelig og prinsipiell. Han er god til å ta opp vanskelige ting uten at folk går i lås, sier Bjørn Berge, stabssjef og sjelden mange skritt unna generalsekretæren.

I gangen utenfor Jaglands enorme kontor i Europarådets hovedkvarter i Strasbourg i Frankrike, henger bilde av alle forgjengerne hans. Ikke mange utenfor huset husker navnet på noen av dem. Europarådet har 2.300 ansatte, men sliter med å gjøre seg relevant.

— Thorbjørn er et friskt pust, sier Daniel Höltgen. Mange reiser på ukurant døgnrytme har ristet dem sammen. Höltgen blir tilgitt for å slå ned på at Jagland sier «schlovli» i stedet for «slowly», eller kaller Storbritannias statsminister David Cameron for «Cameroon».

Men det er mye alvor.

PÅ MACHOTUR: VIP-kortesje gjennom Budapest, en fare for omgivelsene.
GORM K. GAARE
MØTE OM HAT: Thorbjørn Jagland deler ut fredsprisen til EU mens hat og ekstremisme igjen tyter fram i Europa, 60 år etter oppgjøret med Hitlers ideologi. - Den skal minne Europa om hva som står på spill hvis det som er bygd opp, raser sammen, sier han.
GORM K. GAARE

— Folk tar Thorbjørn mye mer seriøst enn de tar organisasjonen. Uten ham ville Europarådet vært på historiens skraphaug. Han har gitt den et nytt liv. Han vil bevise for medlemsstatene at denne organisasjonen har verdi, sier Höltgen.

Milliardær på bakrommet

Det skader ikke at han samtidig leder komiteen som deler ut Nobels fredspris. Nå ber EU-kommissærer om møter med Jagland, ikke bare omvendt. I februar har han avtale med Vladimir Putin i Moskva.

I et bakrom i Europarådets ungdomssenter i Budapest har han nettopp hatt en halv times møte med George Soros, berømt og beryktet finansakrobat fra Ungarn, USAs 7. rikeste mann i fjor - og generøs forkjemper for romfolk, demokrati og pressefrihet i Europa.

Soros er jøde og unnslapp et holocaust som utryddet mange hundre tusen ungarske jøder. Med Jagland som tilhører har 82-åringen nettopp stått på talerstolen i et norsksponset seminar om «hatefulle ytringer på nett». Der hamret han løs på det han mener er den viktigste utløsende årsaken til ekstremismen og hatet som igjen tyter fram i Europa: EUs hardhendte håndtering av finanskrisen.

Kritisk til EU

Fremmedfrykt og hat er symptomer, ikke årsak, mener Soros: EU var en «frivillig samling av suverene stater som var villige til å ofre for fellesskapet», men holdes nå sammen med tvangsmidler, og et tyskledet sentrum av «rovdyr» pålegger den forgjeldete periferien streng sparing.

— Dette forårsaker enorme menneskelige lidelser som går ut over uskyldige og som gir grobunn for ekstremisme og fremmedfrykt, hevdet Soros.

På kafé i Budapest noen timer seinere, trekker Jagland på det. Han likte ikke utfallet mot EU. Kvelden før satt han på et rom på Grand hotell i Oslo og skrev ferdig talen han skal holde i Oslo rådhus på mandag. Den er krevende nok som den er. Han trengte ikke kritikken fra Soros.

— Vi har hatefulle ytringer i Norge, også - et av verdens rikeste land. Vi unngår ikke hat bare ved å løse de økonomiske og sosiale problemene. Jeg er enig i at nedskjæringer fører til arbeidsløshet og større gjeld. Men hvem vil låne penger til å gjøre det motsatte? Fins det noen banker som vil låne penger til det?

- Soros beskrev et EU som har beveget seg i feil retning.

— Det kan journalister lage overskrifter på. Men Soros er en utrolig sterk tilhenger av EU, og det er jeg også. Det betyr ikke at jeg er ukritisk til det EU gjør. Det er en stor forskjell på å være kritisk og forsøke å skape en annen politikk - og å si at EU bør forsvinne fra jordens overflate. En meget stor forskjell.

- Hva er det mest kritiske du kan si om EU?

— At man raskere kunne ha sett hvor denne innstrammingspolitikken førte hen. Man skulle ikke åpnet alle kraner. Men man skulle forsøkt å balansere for å skape mer vekst.

Innlysende fredsprisvinner

PÅ FLYPLASSEN: Gardermoen, tirsdag morgen. Thorbjørn Jagland på vei inn i Norwegians fly til Budapest for å åpne konferanse om hatefulle ytringer på nett og presse den ungarske visestatsministeren litt mer. I vesken ligger Nobeltalen som han skrev ferdig på Grand Hotell kvelden før.
GORM K. GAARE
I FRILUFT: En generalsekretær i Europarådet sitter mye. Men i Budapest vil Jagland ut og lufte seg litt. Det får han ikke gjøre uten et haleheng av vakter. Guiden, Ferenc Robák, har vokst opp i disse gatene, men er til daglig Ungarns ambassadør til Europarådet i Strasbourg.
GORM K. GAARE

Arbeidsløsheten i EU er ute av kontroll. Opprørspoliti jobber overtid i gater fulle av tåregass. Merkelapper om diktatoriske tyskere og late grekere sitter løst. Da får EU fredsprisen. I Aten lo vanlige folk oppgitt. I London lurte ordføreren på hvorfor «en kontorbygning i Brussel» skulle få pris. Senterpartiets topper erklærte at de ikke kommer på utdelingen. Nei til EU fikk 550 nye medlemmer på én helg.

Forståelsen var større enn Jagland hadde håpet på.

— Mange nei-folk aksepterer begrunnelsen. Mange klarer å skille de to tingene. Pressen har vært positiv på leder- og kommentarplass. Det samme gjelder stort sett norske politikere.

- Stort sett? Stortinget var jo delt på midten?

— Ja, jeg så det. Men det var jo heller ikke overraskende. Tvert imot noe mer positivt enn jeg hadde trodd.

- Statuttene sier at prisen skal gå til noen som «i det forløpne år» har gjort menneskeheten størst nytte. Hva har EU gjort som fortjener fredsprisen siden i fjor?

— Kroatia er blitt tatt opp som medlem av EU. Serbia har fått kandidatstatus, Montenegro har innledet forhandlinger om medlemskap. Alle disse kriget mot hverandre for 15 - 20 år siden, og så spør man hva som har skjedd det siste året? Forsoningsprosessen har kommet til det siste urolige hjørnet av Europa. Er vi virkelig så isolert at vi ikke har fått med oss dette? Husker vi ikke Balkan? Srebrenica, 8.000 mennesker slaktet i løpet av en dag? Det er i vår tid, det er ikke liksom besteforeldrene våre vi prater om, det er i vår tid.

- Fredsforsker Jan Øberg hevder Nobelkomiteen «kidnapper historien» når dere gjør EU til en fredsfaktor på Balkan. Han sier EU, med Tyskland i spissen, tvert imot gjorde krigen i Bosnia-Hercegovina uunngåelig ved å anerkjenne Slovenia og Kroatia som egne stater i 1991?

— Det er stor uenighet om hva den tyske anerkjennelsen av Kroatia førte til. Vi kan diskutere mange ting ved Balkan-krigene, og mange land kunne handlet annerledes. Men nå konstaterer vi at EU spiller en positiv rolle på Balkan i å integrere disse landene i hverandre.

Gjorde inntrykk på Obama

En ungarsk journalist har ventet tålmodig på å få snakke med Jagland. Han representerer regjeringspartiets organ Magyar Nemzet og er like pent antrukket som intervjuobjektet. På høyresiden i Ungarn er EU samfunnsfiende nummer én. Det sier han ikke. Men han sier dette: Hvordan kan Jagland gi EU fredsprisen i 2012?

Nobelkomiteens leder snakker igjen om forsoning på Balkan. Og legger til:

— Fordi dette er det rette øyeblikket å minne Europa om sin historie og hva som kan skje hvis alt begynner å gå i oppløsning igjen.

PLAN FOR DAGEN: Programmet er det andre som legger opp. Onsdag 28. november.
GORM K. GAARE
INTERVJU: For mange ungarere er EU samfunnsfiende nummer én. Hvordan kan dere gi fredsprisen til EU? spør den ungarske journalisten.
GORM K. GAARE

Journalisten er ikke ferdig. Han lurer på Obama også. Hvordan kunne de gi fredsprisen til en mann som sto i spissen for to kriger? Jagland svarer at Obama ikke stemte for krigen i Irak — og at han ville trekke styrkene ut av Afghanistan. Men det viktigste var at Obama reddet nedrustningsavtalen med Russland som holdt på å kollapse etter George W. Bush.

— Vi måtte gi fredsprisen til Obama. Hvis vi ikke hadde gjort det, kunne vi bare ha stengt butikken, sier Jagland.

Han ble latterliggjort da også, for naivt å ha gitt verdens første forebyggende fredspris. Barack Obama kom til Oslo nærmest rett fra militærakademiet West Point, der han hadde kunngjort en kraftig opptrapping av krigen i Afghanistan. Takketalen i Oslo rådhus var et 37 minutters forsvar for «rettferdig krig».

Men fredsprisen gjorde inntrykk på den ferske presidenten. Det har Jagland fra Obama selv. Da de møttes på en lunsj i New York i fjor høst, kom presidenten bort til ham. Obama sa at han tenker på prisen hver gang han står foran en beslutning om fred og sikkerhet.

— Og det var jo gledelig å høre. En ganske usedvanlig ting å få fra en amerikansk president, sier Thorbjørn Jagland.

Diskuter fredsprisen i kommentarfeltet under.

PRISUTDELEREN: Thorbjørn Jagland, 62 år, tidligere leder for Arbeiderpartiet. Tidligere utenriksminister, statsminister og stortingspresident. Leder i Nobelkomiteen siden 2009. Generalsekretær i Europarådet siden 2009. Skal dele ut fredsprisen til EU på mandag. I år ble det mindre bråk enn han hadde trodd det ville bli.
GORM K. GAARE