HARALD MAALAND

Hensikten er å unngå at Serbia isoleres og å oppmuntre de demokratiske kreftene i landet før valget i Serbia 21. januar neste år. Valget blir viktig ikke bare for utviklingen i Serbia, men også for utsiktene til en endelig avklaring om Kosovos fremtidige status. Sluttforhandlingene om dette vanskelige emnet er utsatt til etter valget i Serbia.

Norge pådriver

Norge var en pådriver på NATO-toppmøtet for å gi Serbia denne håndsrekningen, som flere medlemsland var skeptiske til. Vanskeligst å få med på avgjørelsen var Nederland, blant annet på bakgrunn av Srebrenica-massakren under krigen i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet. Nederlandske FN-styrker var til stede ved Srebrenica, uten at de klarte å forhindre serbiske styrkers massakre på tusener av bosniere.

Motstanden mot å invitere Serbia til partnerskaps-ordningen skyldtes Serbias manglende samarbeid med krigsforbryterdomstolen i Haag, som gjerne vil ha tak i de ettersøkte bosnisk-serbiske lederne Radovan Karadzic og Ratko Mladic.

— Dette var kanskje den største overraskelsen på NATO-møtet, sa statsminister Jens Stoltenberg til norsk presse etter møtet i Riga. - Det var usikkerhet om spørsmålet inntil onsdag kveld, men blant annet gjennom en aktiv norsk diplomatisk innsats gikk forslaget til slutt gjennom, sa statsministeren. Etterpå ringte Serbias president Boris Tadic til den norske toppdiplomaten Kai Eide og takket for innsatsen.

Må samarbeide

— Dette betyr ikke at Serbia slipper unna kravet om å samarbeide med krigsforbryterdomstolen i Haag. Men det viser en europeisk vei for Serbia før valget og er en oppmuntring til de demokratiske kreftene i Serbia, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i Riga i går.

— Å la være å ta med Serbia i denne invitasjonen ville ha uheldige konsekvenser og bidra til ytterligere isolasjon av landet. Det ville ha gitt et signal om at det ikke var noen vei fremover for serberne, hevdet Gahr Støre. - Hvis de demokratiske kreftene vinner valget i januar, blir det dessuten sannsynligvis lettere å få til et samarbeid med Haag-domstolen, la han til.

Norge har ellers hatt et betydelig samarbeid med Serbia ved de siste årene å være NATOs kontakt-ambassade i Beograd. Norge har blant annet bistått Serbia med en langtidsplan for forsvaret, ulike kurs og seminarer for serbiske offiserer og liknende.

Omstridt standpunkt

Ikke alle er like begeistret for at NATO nå trekker Serbia inn i varmen. EU fastholder fremdeles kravet om samarbeid med Haag-domstolen som en betingelse for å slippe Serbia nærmere EU, og en talsmann for krigsforbryterdomstolen beklager NATOs invitasjon til Serbia.

Men invitasjonen til Partnerskap for fred-ordningen betyr ikke at veien er klar for serbisk NATO-medlemskap. De nyeste medlemmene i NATO har riktignok gått denne veien, men det er mange i partnerskapsordningen som ikke er aktuelle for NATO-medlemskap på lenge - for eksempel Hviterussland og flere land i Sentral-Asia. Russland er også med.

Som ventet holdt NATO døren åpen for flere nye medlemmer, og i 2008 håper alliansen å invitere Kroatia, Makedonia og Albania til medlemskap. Å stabilisere Balkan er fremdeles en hovedoppgave for NATO.

INITIATIV: Norge har vært en pådraiver på NATO-toppmøtet for å la Serbia bli med i Partnerskap for fred-ordningen. Statsminister Stoltenberg var godt fornøyd med avgjørelsen.

PETER ANDREWS