Frankrike, Belgia og Tyskland blokkerte mandag nok en gang et amerikansk forslag om å planlegge en defensiv operasjon til støtte for NATO-landet Tyrkia i tilfelle krig mot Irak.

Tyrkia svarte med å påberope seg konsultasjoner med sine allierte om forsvar av sitt territorium i tilfelle krig.

USA ønsker å bruke baser i Tyrkia, eneste NATO-land med grense til Irak, for et eventuelt angrep på Irak, og tyrkerne er nervøse for et motangrep. Dette er første gang et NATO-land har aktivert Atlanterhavspaktens artikkel 4, som åpner for at et medlemsland som føler sin sikkerhet truet, kan be om støtte.

— En skam

Alle 19 NATO-land støtter Tyrkia i tilfelle krig med Irak.

Men de tre opprørerne som blokkerte USAs forslag, mener at en planlegging av en operasjon nå vil signalisere at krigen alt er i gang. De vil vente med militære planer til FNs sikkerhetsråd har tatt en avgjørelse.

USA kom med kraftig kritikk av de tre landene. "En skam", mente forsvarsminister Donald Rumsfeld, og mens et splittet NATO mandag strevet videre, kom USAs utenriksminister Colin Powell med en sterk oppfordring til NATO om å bli enige og stå ved sine forpliktelser.

USAs NATO-ambassadør Nicholas Burns sa forsvarsalliansen er på vei inn i en "troverdighetskrise".

— Dette er en svært uheldig avgjørelse av tre allierte for å hindre at NATO støtter Tyrkias rettmessige forsvarsbehov. På grunn av landenes handlinger går NATO nå mot en troverdighetskrise, sa Burns.

Norge støtter USA

Norge støtter USA i den interne NATO-konflikten.

— Jeg forstår dem som stiller spørsmål ved NATOs troverdighet når vi ikke klarer å bli enige om slike fundamentale ting. Dette ser ikke bra ut for NATO, sier Norges NATO-ambassadør Kai Eide.

Tyskland og Frankrike mener det kolliderer med den politiske prosessen i FN å innlede militær planlegging i NATO.

Dette er Norge uenig i.

— Vi er overbevist om at det ikke er noe motsetningsforhold mellom de to prosessene, sier Eide. Han legger vekt på tre argumenter for at det er riktig å starte planlegging:

— Vi har forpliktelser overfor en alliert som vi er nødt til å leve opp til. Det er snakk om defensive tiltak for å beskytte Tyrkia. Og det er snakk om å planlegge, ikke å iverksette tiltak, sier han.

Tror på enighet Generalsekretæren i NATO, George Robertson, tror NATO-landene vil bli enige til slutt.

— Vi er i en svært vanskelig situasjon, men vi har hatt vanskeligheter før, og jeg tror vi kommer til en enighet. Spørsmålet er ikke om, men når planlegging av NATO-støtte til Tyrkia skal starte, sier Robertson.

Den tyrkiske utenriksministeren Yasar Yakis forsøkte å bagatellisere uenigheten innad i NATO, og sa at konflikten innad i alliansen dreier seg om timing, ikke om solidaritet med Tyrkia. Etter et resultatløst møte mandag formiddag ble det innkalt et nytt ekstraordinært møte i NATOs råd mandag ettermiddag. Men ingen ventet noen løsning mandag.

Forslaget fra USA går ut på å legge planer for blant annet utplassering av AWACS overvåkingsfly, Patriot luftforsvarsraketter og spesialgrupper mot kjemisk og biologisk krigføring i Tyrkia. Delt Europa

Splittelsen i NATO speiler den dype splittelsen i Europa over USAs harde linje mot Irak. Særlig Storbritannia, Spania, Italia og nye NATO-land i Øst-Europa har støttet USA, mens Frankrike og Tyskland har understreket at FNs våpeninspektører må få mer tid.

EUs greske politiske formannskap foreslo et ekstraordinært EU-toppmøte mandag neste uke for å forsøke å samle unionen om en felles Irak-politikk etter at FNs våpeninspektører har lagt fram sin andre rapport fredag.

(NTB)

KRISE: NATOs generalsekretær George Robertson holdt i formiddag pressekonferanse om den spente situasjonen innad i alliansen.
FOTO: SCANPIX