Lederne for de 26 NATO-landene har godt med plass når de samles til toppmøte i uken som kommer. Parlamentspalasset i Bucuresti, der drøftingene mellom George W. Bush, Nicolas Sarkozy, Angela Merkel, Jens Stoltenberg og de andre stats— og regjeringssjefene skal foregå, har ikke mindre 1100 rom.

Det kanskje største spørsmålet på toppmøtet blir om også NATO er i ferd med å gape for høyt.

Putin kommer - kanskje

Det er for lengst bestemt at dette skal være et utvidingstoppmøte. Kroatia vil bli invitert inn i klubben. Det samme blir Albania og Makedonia, dersom alt går etter planen. Alle tre tilhørte østblokken under den kalde krigen.

I tillegg presser USA og flere av medlemslandene i Øst-Europa på for at både Ukraina og Georgia skal bli knyttet tettere til alliansen.

De vil ha begge de gamle sovjetrepublikkene inn i NATOs «Membership Action Plan» (MAP), som er siste steg før medlemskap.

President Vladimir Putin er invitert til Bucuresti, og har sagt han vil komme. Men Russland har lenge mislikt at NATO eter seg stadig tettere inn på deres grenser.

Den påtroppende presidenten, Dmitrij Medvedev, har brukt sterke ord og sagt at MAP-status for Georgia og Ukraina vil undergrave den eksisterende sikkerheten i Europa.

Motstand i Vest-Europa

Blant NATO-diplomater i Brussel regnes det som sikkert at president Putin vil holde seg hjemme i Kreml, dersom amerikanerne ikke legger til side planene om å gi Ukraina og Georgia kandidatstatus nå.

Alle de 26 NATO-landene må være enige før de to slipper inn i det siste venteværelset før medlemskap. Mange er imot: Den tyske regjeringen gjentok fredag at de ikke ønsker dette nå. Det til tross for at president Bush har ringt kansler Angela Merkel tre ganger de siste to ukene for å få henne til å forandre mening, ifølge avisen International Herald Tribune.

Også Norge er imot, det samme er Frankrike, Italia, Spania og flere andre av de gamle NATO-landene i Vest-Europa. Det offisielle argumentet er at kandidatene på ingen måte er klare for medlemskap.

I Ukraina er folket dypt splittet i spørsmålet, med massiv motstand i de russiskorienterte områdene i øst.

Georgia sliter med enda større spenninger: I fjor ble det innført unntakstilstand, etter store gateslag mellom opposisjonen og politiet. Regjeringen har heller ikke kontroll med sitt eget territorium.

Ukraina særlig viktig

Ingen i NATO vil åpent innrømme at den voldsomme russiske motstanden gjør det enda mindre fristende å åpne døren for Ukraina og Georgia. Det er et prinsipp at NATO selv, og ingen andre, bestemmer hvem de vil ha med og ikke. Men:

— Det er åpenbart et ønske i mange NATO-land om å komme Russland i møte. Mange er opptatt av å ha et godt forhold til russerne, sier Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han skriver i disse dager på en bok om forholdet mellom Russland og NATO under Putin, og tror ikke Ukraina og Georgia får status som nestenmedlemmer nå.

Ikke minst fordi en ny president er på vei inn i Kreml, tror han NATO vil være forsiktige med å provosere Russland mer enn nødvendig.

Særlig Ukraina blir sett på som ekstremt viktig for russerne, ifølge forskeren.

— Deres største utenrikspolitiske nederlag etter Sovjetunionens sammenbrudd var valget i Ukraina i 2004, da «deres» kandidat tapte for den vest-vennlige Jusjtsjenko, sier Godzimirski.

— Russland har ambisjoner om å gjenreise seg som stormakt. Det vil ikke være mulig dersom de «mister» Ukraina, sier forskeren.

VOKSENDE ALLIANSE: NATO-landene møtes denne uken til toppmøte i Bucuresti. Møtene holdes i det gigantiske Parlamentspalasset, det siste store prosjektet til Romanias stormannsgale leder Nicolae Ceausescu før han ble styrtet og henrettet i 1989.
BOGDAN CRISTEL