Typisk nok for vår tid; når NATOs forsvarsministere møtes i Bayerns hovedstad München i dag, er det for å diskutere Afghanistan og Irak. Den nordatlantiske forsvarsalliansen steller ikke mye med nordatlantisk sikkerhet lenger. Nå skaffer NATO seg forlenget liv ved nærmest å konkurrere med EU, FN og andre om oppdrag rundt om i verden. Og da gjerne når USA ønsker avlastning etter en krig.

Øverst på dagsordenen i München står Afghanistan, mer eller mindre rasert etter den USA-ledede krigen mot Taliban og al Qaida. Den historien var forholdsvis ukontroversiell. NATO overtok den FN-legitimerte sikkerhetsstyrken ISAF i Kabul i fjor, og også sin første enhet utenfor hovedstaden tidligere i år.

Meningen er at NATO skal stille personell for denne styrken over hele landet, men foreløpig har for få medlemsland stilt styrker til rådighet. Håpet er at «givergleden» har steget og at tilstrekkelig mange forsvarsministere tilbyr flere soldater i München i dag.

Norge har ingen planer om ytterligere bidrag. For øyeblikket tjenestegjør rundt 200 nordmenn i Afghanistan.

Det diskuteres også om NATO skal overta ansvaret for USAs antiterroroperasjon «Enduring Freedom» i samme slengen, men dette er noe mer kontroversielt i alliansen. Blant annet er det skepsis i den tyske regjeringen.

Mens Afghanistan er forholdsvis ukontroversielt, forholder det seg litt annerledes med Irak. USAs og Storbritannias krig der var som kjent et alt annet enn samlende prosjekt. Når USA nå ønsker avlastning ved at NATO overtar viktige oppgaver i Irak, utløser det diskusjoner.

Det er ventet at USAs utenriksminister Donald Rumsfeld på møtet i dag vil redegjøre for hva amerikanerne ønsker seg og tenker rundt saken.

Landene som var mot krigen er også skeptiske til å akseptere at NATO påtar seg oppgaver i Irak. Skeptiske, men neppe mot.

USAs NATO-ambassadør Nicholas Burns sa i Brussel i går at det er en «utstrakt politisk vilje» i NATO for å involvere seg i Irak. Men han mente det er for tidlig å starte konkrete samtaler.

Signalene bekreftes fra andre leire. Forutsetningen for at NATO kan bli enig om Irak-innsats, sies å være at invitasjonen til NATO kommer fra en irakisk regjering, etter at USA har gitt fra seg tømmene 1. juli. Det kan også hende Tyskland og Frankrike vil be om en ny FN-resolusjon.

Uansett har Tysklands kansler Gerhard Schröder, kanskje den skarpeste motstanderen av Irak-krigen, sagt at han i prinsippet ikke har noe imot å sende NATO-styrker til Irak. Om det blir med tyske styrker også, er en annen sak.

Isfronten fra i fjor mellom USA og Tyskland er under full opptining. Schröder skal snart på offisielt besøk til USA, for første gang på over to år.

Norge er med i Irak også, og det engasjementet synes å skulle fortsette:

— Det er bred internasjonal enighet om nødvendigheten av et sikkerhetsnærvær i Irak. Det er viktig at Norge slutter opp om FNs oppfordring og viderefører sin innsats i Irak også i 2004, sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold i Stortinget 15. desember i fjor.

En beslutning om NATO-deltakelse i Irak er ikke ventet før på alliansens toppmøte i Istanbul i slutten av juni.