STEIN VIKSVEENBrusselSamtidig som geriljakrigen rundt Tetovo gikk inn i sin syvende dag erklærte NATO og EU i går at de vil trappe opp sin støtte til den makedonske regjeringen.Det var ikke mangel på løfter da Makedonias utenriksminister Srgan Kerim kom til Brussel i går og møtte EUs utenriksministere og NATOs generalsekretær George Robertson.EU lover politisk, økonomisk og diplomatisk støtte til en svekket regjering i Skopje. Den svenske utenriksministeren Anna Lindh, som leder EUs ministerråd, og EUs utenrikspolitiske koordinator, Javier Solana, reiser til Skopje for å drøfte tiltak med en opprørt statsminister Ljubco Georgijevskij. Han spurte i en tale i går om Vesten ville tillate "en etablering av Taliban i Europa".Utenriksminister Srgan Kerim fikk ingen løfter om militær bistand med seg hjem, og ba heller ikke uttrykkelig om det. EU har ingen militære midler, og den planlagte utrykningsstyrken som er beregnet nettopp for kriser som i Makedonia, er ikke klar før i 2003. Skjerpet grensekontroll NATOs generalsekretær, George Robertson, slo fast at KFOR-styrkens mandat er begrenset og ikke kan utvides til land utenfor Kosovo. Men NATO skal forsterke vaktholdet i det vanskelig tilgjengelige fjellområdet mellom Makedonia og Kosovo. På den måten skal KFOR-soldater bryte forsyningslinjene og forhindre at geriljaen får stadig påfylling av våpen, ammunisjon og annet utstyr. Robertson ville ikke uttale seg om hvor mange mann som blir utplassert i grenseområdet, men NATO vil be land som har styrker i Kosovo om å forsterke disse.NATOs generalsekretær mener fortsatt at det er et relativt sett lite antall albanske geriljasoldater i aksjon i Makedonia og vil ikke karakterisere de væpnede sammenstøtene som krig. Han tar det ikke for gitt at geriljaen har sin opprinnelse i Kosovo. Delte meninger — Hvis dette ikke er krig, hva er det da? I Tetovo hersker det krig, svarer Carl Bildt, FNs spesialutsending for Balkan. Utbruddet viser at det blant ledende internasjonale politikere hersker delte meninger om hvor alvorlig situasjonen i Makedonia er.- Det er forferdelig at det område som FN og NATO skulle administrere og kontrollere i Kosovo blir brukt som en base for terrorangrep mot et naboland, uttalte den tidligere svenske statsministeren.Den østerrikske utenriksministeren Benita Ferrero-Waldner oppfordret i Brussel i går sine EU-kolleger å vurdere om EU skal be FNs sikkerhetsråd om å utvide NATOs mandat i Kosovo til å omfatte Makedonia. Den tyske utenriksministeren Joschka Fischer mente det var for tidlig å diskutere en utvidelse av KFORs mandat. "Ute av kontroll" Russland grep kraftig inn i debatten i går. I et brev til den jugoslaviske presidenten Vojislav Kostunica skriver president Vladimir Putin at det internasjonale samfunnet kan bli tvunget til å gå til militære aksjoner for å forhindre at konflikten sprer seg over hele Balkan. "Situasjonen er ute av kontroll", mener Putin.Arben Xhaferi, leder for de etniske albanernes største parti i Makedonia og en klar motstander av den albanske geriljaen, trekker inn et annet perspektiv: Han frykter at den makedonske hæren og politistyrker kan utløse et blodbad om krigføringen får utvikle seg. Xhaferi ber NATO gripe inn. Effektiv gerilja De fleste internasjonale observatører er overrasket over hvor fort geriljakrigen sprer seg over stadig større områder, og er bekymret over hvordan stadig flere etniske albanere frivillig eller under tvang solidariserer seg med angriperne.Det er uklart hvor mange mann geriljaen har under våpen. Hittil er det blitt antydet at det dreier seg om høyden 1000 mann.Det kan virke som om geriljaen er langt mer effektiv enn den makedonske hæren. Ifølge Carl Bildt er geriljaen godt organisert og har en hard kjerne av erfarne soldater fra mange års krigføring mot serberne. De er ifølge Bildt godt forberedt, har moderne våpen og kontrollerer store deler av baklandet. Den makedonske hæren teller ca. 20.000 mann. De er dårlig utstyrt med våpen innkjøpt i Albania kort etter uavhengigheten i 1991. Det makedonske forsvaret mistet en tredel av sitt flyvåpen, da et helikopter kræsjlandet lørdag.Selv om meldingene fra Makedonia er illevarslende, er det så langt ikke kommet til masseflukt. Ca. hundre etniske albanere fra Makedonia kom i går til Albania. Regjeringen i Aten melder at stadig flere slaviske makedonere søker om visum, mens serbiske og bulgarske myndigheter kan opplyse at det er en klar økning i antallet makedonere som krysser grensene.Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende