Afghanske myndigheter med president Hamid Karzai i spissen, har gjentatte ganger tatt til orde for at den internasjonale styrken blir utplassert også i andre deler av landet.

-I tiden fremover vil det være viktig å gå utenfor Kabul-området for å bringe økt sikkerhet ut til provinsene, sa den tyske generalløytnanten Norbert von Heyst onsdag.

Tyskland har sammen med Nederland hatt kommandoen over ISAF de siste seks månedene, fram til NATO overtar ansvaret mandag.

-Norge vil fortsatt være representert i ISAF, men det er ingen planer om å øke det norske nærværet, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i UD til NTB. Norge deltar også med spesialstyrker til den amerikanskledede styrken som jakter på terrorister i Afghanistan.

Klepsvik understreker at Norge ikke har flere soldater å avse.

-Hvis vi skal øke vår kontingent til ISAF-styrken, må vi redusere vårt bidrag andre steder, sier han.

Norge har i dag 23 soldater i Kabul — 16 mann i ISAF-styrken og 7 som er tilknyttet den norske kontingentsjefen. Men 10.september er en kirurgisk enhet på 40 personer på plass i Kabul, får NTB opplyst fra Forsvaret.

Liten NATO-styrke

ISAF-styrken teller i dag 5.530 mann, og dette antallet vil neppe bli vesentlig økt når NATO overtar ansvaret. Hovedtyngden av soldatene vil komme fra Canada, og styrken skal ledes av en tysk general.

I alt 15 NATO-land deltar med styrker til ISAF, og i tillegg kommer bidrag fra like mange land utenfor alliansen. Men over 90 prosent av styrken kommer fra NATO-land.

NATO-styrken vil fortsatt forholde seg til eksisterende FN-mandat, selv om både verdensorganisasjonen og internasjonale hjelpeorganisasjoner presser på for å få soldatene ut til provinsene. Det vil neppe skje med det første.

Ifølge tyske talsmenn for ISAF vil NATO-styrken bli i Afghanistan så lenge FN ønsker, forutsatt at mandatet blir forlenget. Det planlegges valg i Afghanistan i juni neste år, og president Karzai ønsker den internasjonale styrken ut til provinsene for om mulig å holde lokale krigsherrer i sjakk.

(NTB)