Det var ikke langt mellom formaningene om større kampvilje her i Riga i går. George W. Bush minnet om NATOs grunnprinsipp: Et angrep på ett av landene er et angrep på alle.

— Det gjelder også om angrepet kommer mot styrker på NATO-oppdrag i utlandet, sa Bush, med klar adresse til dem som ikke er villige til å sende soldater til kampområdene sør i Afghanistan.

— Oppdraget der er NATOs viktigste, sa Bush.

Britenes statsminister Tony Blair sa at NATOs troverdighet står på spill, og at «hele verden blir mindre trygg om vi ikke lykkes». NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer kalte det «uakseptabelt» at det i sør fortsatt mangler 20 prosent av det stats- og regjeringssjefene tidligere har lovet av tropper og utstyr. Også NATOs øverste militære leder, den amerikanske generalen James L. Jones, ba innstendig om flere styrker og færre begrensninger på hva de 32.000 ISAF-soldatene kan brukes til.

- Har sviktet humanitært

Ingen enkeltland ble nevnt. Og den norske regjeringen, som er på plass med både med statsminister, utenriksminister og forsvarsminister, følte seg på ingen måte truffet - selv om Norge i høst sa nei til å sende 150 spesialstyrker til Sør-Afghanistan.

Tvert imot hevdet statsminister Jens Stoltenberg at Norge har fått fullt gjennomslag på toppmøtet for et mye viktigere spørsmål: Større og mer samordnet innsats for gjenoppbyggingen av Afghanistan.

— Det er ikke først og fremst den militære innsatsen som har sviktet, det er den humanitære bistanden, sa Stoltenberg før middagen med Bush, Blair og de andre stats- og regjeringssjefene.

Han viste til at NATO-landenes toppledere i morgen kommer til å understreke at den sivile innsatsen i Afghanistan både må bli større og mer samordnet.

— Dette er et gjennombrudd for det norske synet, sa Stoltenberg.

FN og Verdensbanken

Både forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og utenriksminister Jonas Gahr Støre har helt siden de kom i regjering tatt opp denne siden av Afghanistan-innsatsen internasjonalt. Norge har blant annet tatt til orde for en egen internasjonal koordinator for hjelpeinnsatsen i Afghanistan. De vil at både FN og Verdensbanken skal knyttes sterkere til det som foregår. Franskmennene er inne på de samme tankene, med forslag om en egen kontaktgruppe for Afghanistan.

Utenriksminister Støre avviste bestemt at sivil innsats er noe alle uansett er enige om.

— Dette er meget kontroversielt og komplisert, sa Støre.

— Vi er veldig langt fra å nå målene om sivil og humanitær innsats, sa utenriksministeren, og pekte på at det både må til bevilgninger fra parlamenter og en overordnet styring.

Tar over Kabul-flyplassen

Før middagen, der Afghanistan var hovedtema, gjentok Stoltenberg argumentet om at Norge bidrar mer enn noe annet land militært i Afghanistan, målt per innbygger. Norge varslet også et lite ekstra militært bidrag fra neste vår: Ca. 35 soldater fra Luftforsvaret skal ta over ansvaret for å drive den internasjonale flyplassen i Kabul. De fleste vil ha administrative oppgaver, og oppdraget skal vare i fire-seks måneder. Samtidig trekkes et norsk feltsykehus hjem.