Men den voldsomme militære motstanden tvinger NATO til å tenke nytt i Afghanistan.

Fatning

Nyheten om at Norge ikke vil stille med spesialstyrker i Sør-Afghanistan ble tatt imot med diplomatisk fatning på NATO-hovedkvarteret i Brussel i går.

— Det er en nasjonal avgjørelse. Vi har bedt alle om å bidra med det de kan, og det vil vi fortsette med, sa NATO-talsmann James Appathurai, og husket også å nevne at Norge bidrar med betydelige styrker.

Men NATO opprettholder kravet om større militære bidrag. Særlig skorter det på helikoptre og fly til å transportere tropper og forsyninger, men det er også manko på spesialstyrker.

De britiske troppene som har utkjempet blodige slag med opprørere sør i Afghanistan de siste ukene har fått merke manglene på kroppen. Soldater i frontlinjen har vært nær ved å slippe opp for forsyninger, og har måttet ty til rasjonene de selv bar med seg, ifølge den avtroppende kommandanten for britene, brigadegeneral Ed Butler.

Innrømmer forsømmelser

Dette har vært det blodigste året i Afghanistan siden den USA-ledede invasjonen i 2001. Anslagsvis 3000 er blitt drept hittil i år - av disse 150 utenlandske soldater.

Brigadegeneral Butler advarte denne uken om at Taliban vil bruke vinteren til å reorganisere seg og sikre mer støtte dersom ikke gjenoppbyggingen for sivilbefolkningen skyter fart.

Den britiske generalen som leder NATOs ISAF-operasjon, David Richards, har innrømmet at de har tatt for lett på arbeidet med å hjelpe afghanere flest.

— De neste seks månedene blir avgjørende, sa generalen.

NATO har varslet en stor operasjon for vinteren, kalt «Operation Oqab» (Operasjon Ørn), som skal omfatte hele landet og ledes av den afghanske hæren. Ett av målene er å satse mer på å legge til rette for gjenoppbygging, sa NATO-talsmann Appathurai i går.

Slakter hjelpearbeidet

Norge er ett av landene som har presset på for å styrke koordineringen av hjelpearbeidet i Afghanistan. Statssekretær Kjetil Skogrand (Ap) i Utenriksdepartementet var i går i Brussel, der han diskuterte Afghanistan både i EU-kommisjonen og med staben til EUs utenrikssjef Javier Solana.

Skogrand feller en knusende dom over innsatsen for de sivile så langt.

— Det er pumpet inn store midler til dette arbeidet i Afghanistan. Men utenfor Kabul er det knapt nok resultater å se, sier Skogrand, som selv har besøkt landet.

Bare i fjor ga Norge 386 millioner kroner i bistand til Afghanistan. Det meste har gått som budsjettstøtte til afghanske myndigheter.

— Den afghanske regjeringen har en utfordring når det gjelder å bruke penger på en fornuftig måte, sier Skogrand på spørsmål om hvor pengene har tatt veien.

Neste år vil derfor flere norske kroner gå til direkte prosjektstøtte i regi av ulike hjelpeorganisasjoner. Skoler, veibygging og helsestell er blant tiltak som skal tilgodeses. Det skal særlig satses nord i Afghanistan, der brorparten av de norske styrkene er utstasjonert.

- Mangler en plan

Før NATO-toppmøtet i Riga i november skal Norge lede arbeidet med en plan for hvordan hjelpearbeidet i Afghanistan kan koordineres bedre.

— Det er mange kokker: Ulike FN-organisasjoner, innsats fra enkeltland, Verdensbanken og forskjellige humanitære organisasjoner. Det mangler en samlet plan, sier Skogrand.

Hvem som bør få jobben med å holde styr på alt dette, har ikke Skogrand klart for seg ennå.

— Men det er naturlig å se for seg at FN får en sentral rolle, sier statssekretæren.