Det mener den republikanske senatoren Richard Lugar, som er leder for Senatets utenrikskomité. Han kom med det kraftige utspillet om NATOs ansvar for energisikkerhet i en tale i forbindelse med NATO-toppmøtet i Riga.
– Den største kilden til væpnet konflikt i Europa og de omkringliggende regionene de neste tiårene, vil være mangel på og manipulasjon med energiressurser, sa Lugar.
Ifølge Lugar viste Russlands stans i gasstilførselen til Ukraina i januar i år hvor «fristende det er å bruke energi for å oppnå politiske mål».
– NATO må bestemme seg for hva man er villig til å gjøre dersom Polen, Tyskland, Ungarn, Latvia eller et annet medlemsland blir truet slik Ukraina ble, sa Lugar.
Angrep på alle
Hans eget svar er at dersom et NATO-land blir angrepet med energi som våpen, bør det utløse artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Den artikkelen sier at et angrep på ett medlemsland skal anses som et angrep på alle alliansens medlemsland.
Utspillet griper rett inn i en aktuell debatt i NATO. Flere land, med Polen i spissen, ønsker nemlig at alliansen skal inkludere energisikkerhet som en del av sitt ansvarsområde.
NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer er ikke fremmed for tanken.
– Energisikkerhet er et relevant tema for NATO. Jeg håper stats- og regjeringssjefene vil be oss i NATOs råd om å definere hvilken tilleggsverdi NATO kan bidra med i diskusjonen om energisikkerhet, sa han i Riga.
– For langt
Den norske regjeringen mener også det er naturlig at NATO drøfter energisikkerhet, sier statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Forsvarsdepartementet. Blant annet ser man for seg at NATO kan ha en rolle å spille når det gjelder å overvåke energiforsyningslinjer.
Regjeringen mener likevel at det å knytte energisikkerhet til artikkel 5 i Atlanterhavspakten, er å gå altfor langt.
