Det er bare noen måneder siden Norge sa nei til en NATO-bønn om norske spesialstyrker til Sør-Afghanistan — en svært omstridt avgjørelse i den rød-grønne regjeringen.

Nå har det kommet en ny henvendelse rettet direkte til Norge, fra NATOs militære øverstkommanderende, den amerikanske generalen Bantz Craddock. I brevet ber han Norge stille med kampfly, spesialstyrker og taktiske transportfly.

— Vi mottok brevet mandag kveld, og må selvfølgelig vurdere henvendelsen nøye, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet).

Ifølge ministeren har flere land fått liknende brev, men NATO-generalen skal ha ulike ønsker for hva de forskjellige landene skal stille med. Det handler dermed ikke om en generell anmodning til alle om å bidra med det de kan.

Strammer til i sør

Strøm-Erichsen sier at regjeringen - og dermed også partilederne - er orientert om henvendelsen. Hvilket svar som vil bli gitt, kunne hun i går ikke si.

— Saken har ikke formelt vært drøftet i regjeringen ennå. Det skal vi gjøre etter forsvarsministermøtet i NATO, sa Strøm-Erichsen i går kveld.

Hun reiser i dag til Sevilla i Sør-Spania for å møte sine NATO-kolleger, og for å snakke med NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer.

Afghanistan-innsatsen står aller øverst på agendaen. Ministerne får på bordet en lang ønskeliste fra general Craddock. Han kommer til å be om tre og en halv ekstra bataljon, mer enn 2000 soldater, for å møte den ventede våroffensiven fra Taliban og andre opprørere.

Innsatsen skal konsentreres i sør, der det i fjor sommer og høst raste harde kamper. I tillegg vil Craddock sende flere tropper inn mot grensen mot Pakistan, for å prøve å hindre opprørere i komme inn i Afghanistan fra de stammekontrollerte områdene på pakistansk side.

General med hardere linje

Alt tyder på at det er i disse urolige områdene NATO ser for seg de norske styrkene også - selv om dette ifølge forsvarsministeren ikke er spesifisert i brevet.

Særlig Storbritannia og USA har lenge presset hardt på for å flere til å stille opp i sør. Søndag tok den amerikanske generalen Dan McNeill over ledelsen for NATOs ISAF-styrker, og det er ventet at han vil legge seg på en hardere linje enn sin britiske forgjenger, general David Richards. Da trengs også flere soldater.

Den norske regjeringen har de siste månedene gledet seg over å ha vunnet frem på et viktig punkt i NATOs Afghanistan-strategi: Alle er nå enige om at den sivile innsatsen for vanlige afghanere må trappes opp, og at gjenoppbyggingen må samordnes bedre.

Men det betyr ikke at NATO-lederne er innstilt å bremse på krigføringen. Det gjør at særlig SV nå kommer i klemma på ny.

— Vi må ikke underkjenne at det er viktig også å ha militær kapasitet i Afghanistan. Det må være en balanse mellom det sivile og det militære, sier Strøm-Erichsen.

Sivile flykter fra landsby

Ministeren sier at Norge både har spesialstyrker og F16 kampfly, men sier samtidig at Norge allerede er hardt strukket i Afghanistan. Norge har ca. 500 soldater nord i landet, og skal nå også ta over ansvaret for driften av flyplassen i Kabul.

En forsmak på hva som vil vente nordmennene i sør, er like om hjørnet: NATO-styrkene forberedte i går en offensiv for å gjenerobre landsbyen Musa Qala i Sør-Afghanistan. Britiske tropper hadde tidligere inngått en avtale med lokale ledere om å trekke seg tilbake fra byen, mot lovnader om at Taliban ble holdt ute av lokalbefolkningen. Men nå har Taliban igjen tatt kontroll over byen, og ifølge Reuters har mer enn 1000 sivilister flyktet fra byen for å komme seg unna NATOs forestående motangrep.

Tyskland sender fly

Generalene har lenge hatt vansker med å få de styrkene de har ønsket seg. USA og Storbritannia har de siste ukene lovet å øke den militære innsatsen, men har så langt ikke fått følge av andre NATO-land.

Den tyske regjeringen vedtok i går å sende flere rekognoseringsfly til Sør-Afghanistan. Men også det vedtaket har en hake: Flyene får ikke delta i kamper.

Restriksjonene som mange land har lagt på hva soldatene i Afghanistan kan brukes til, er en vedvarende kilde til irritasjon internt i alliansen. NATOs ledelse vil på møtet i dag og i morgen derfor gjenta bønnen om at slike begrensninger blir fjernet.