JØRGEN ULLERUPParis

Balkan-syndromet skapte i går dyp splittelse blant de 19 NATO-medlemmene. På et ekstraordinært møte i alliansens hovedkvarter i Brussel avviste USA og flere allierte et krav fra Italia med støtte fra den tyske kansleren Gerhard Schröder om å innføre et forbud mot å bruke uranforsterket panserbrytende ammunisjon, inntil helserisikoen er undersøkt.

Ammunisjonen som USA brukte både i Bosnia i 1994-1995 og i Kosovo i 1999, mistenkes for å være skyld i kreftsykdommer hos Balkan-veteraner. Minst 15 soldater som gjorde tjeneste på Balkan har dødd av leukemi, og andre er meldt syke, selv om eksperter fra bl.a. Verdens helseorganisasjon WHO har avvist at strålingen fra ammunisjonen er sterk nok til å utløse sykdommene.

Oppretter senter Bølgene gikk ifølge velinformerte kilder høyt på møtet i den politiske komiteen, der spesielt USA, men også bl.a. Storbritannia avviste at det er vitenskapelig belegg for å knytte krefttilfellene sammen med ammunisjonen. USA fastholder at risikoen ved ammunisjonen er stort sett ikke-eksisterende.

Alle NATO-land er imidlertid enige om at NATO bør komme med en offisiell reaksjon for å dempe den frykten som de siste dagen har spredd seg over hele Europa.

Siden NATO er en militær og ikke en vitenskapelig institusjon, besluttet de 19 landene i stedet å opprette et senter som skal samle inn opplysninger om det såkalte Balkan-syndromet fra medlemslandene.

Dessuten skal alliansens ambassadører anmode FNs miljøorganisasjon om å foreta en grundig analyse av risikoen, når de samles til sitt ukentlige møte onsdag. Samtidig lover alliansen raskt å levere nøyaktige kart over hvor den omstridte ammunisjonen ble brukt i Bosnia, slik det tidligere er gjort for Kosovo.

På EUs dagsorden Balkan-syndromet er blitt en folkesak som alle tilsynelatende ønsker å blande seg inn i, og uranammunisjonen var også i går på EUs dagsorden, bl.a. på et møte i den sikkerhetspolitiske komiteen som er et av de nye instrumenter i Unionens felles forsvars— og sikkerhetspolitikk.

Også EU-kommisjonen diskuterte saken og besluttet å nedsette en ekspertgruppe for å undersøke risikoen. Kommisjonen anslår at flere hundre, kanskje tusener, av EU-ansatte som arbeidet med gjenoppbygging og humanitære oppgaver, befant seg på Balkan da den svakt radioaktive ammunisjonen ble brukt.

Ekspertene vil trolig komme med en vurdering i begynnelsen av februar, meddelte en talsmann og tilføyde at EU-kommisjonen nå vil overveie å endre sine hjelpeprogrammer, så de tar større hensyn til ammunisjonens påvirkning av miljøet.

Forskerne uenige Spørsmålet er fortsatt hvor farlig ammunisjonen er. Foreløpig er det vitenskapelige materiale ufullstendig, forskere er sterkt uenige, men hittil har ingen av verdens toneangivende helseorganisasjoner argumentert for at den utarmede uranen skulle utløse en epidemi av kreft blant soldater og lokalbefolkning.

I mottatt retning peker det at USA allerede i juli 1999 advarte de øvrige landene i fredsoperasjonen i Kosovo om at de skulle beskytte sine soldater mot evt. stråling under opprydningen i bombesonene, der det stadig ligger rester av uranforsterket ammunisjon. Noen land fulgte oppfordringen, andre gjorde det tilsynelatende ikke.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende