Tidlig på morgenen 2. juli 2009 rykket 4000 marinesoldater og 650 afghanske soldater inn i Helmand-dalen i Afghanistan støttet av NATO-fly. Operasjon «Khanjari» — som betyr «sverdslag» på afghansk - var den største flybårne operasjonen til US Marines siden Vietnamkrigen. Dette ble innledningen til den blodigste måneden siden Afghanistan-krigen begynte, med store tap av både sivile, opprørere og NATO-soldater.

Hemmelige amerikanske dokumenter avslører at NATO-operasjonen ble satt i gang uten at verken NATOs generalsekretær, de allierte eller NATOs råd ante hva som skjedde. Den øverste politiske ledelsen i verdens mektigste forsvarsallianse hadde ikke fått noen som helst informasjon på forhånd fra de militære. Stikk i strid med NATOs egne regler.

Politikere uten info

Opplysningene kommer frem i et referat fra NATO-rådet 8. juli 2009. I alliansens hovedkvarter i Brussel var reaksjonene meget sterke over at alliansen kunne innlede en omfattende militær operasjon, uten at den politiske ledelsen i NATO fikk vite noe. De fleste allierte ga uttrykk for «frustrasjon over manglende informasjon på forhånd».

«Visegeneralsekretær Claudio Bisogniero bemerket at NAC ikke var blitt informert på forhånd om igangsettingen av operasjon Khanjari», heter det i referatet fra USAs NATO-ambassade.

Den norske regjeringen, med statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, måtte lese i mediene at NATO hadde åpnet en av sine største militære operasjoner.

«Norge kommenterte at man hadde fått kjennskap til operasjonen gjennom nyhetene», heter det i referatene.

— Uheldig

Canada reagerte også kraftig, og pekte på at det var avgjørende for NATO-ledelsen å vite hva som skjedde.

Selv amerikanerne innrømmet at dette var «en uheldig hendelse», siden det ble vanskeligere for politikerne i NATO-landene å forsvare offentlig hva man gjorde i Afghanistan, hvis man ikke fikk informasjon.

NATOs Akilles

Wikileaks-dokumentene avslører at dette ikke var første gang NATOs øverste politiske ledelse ikke visste hva NATO gjorde. Da 4500 ISAF-soldater fra USA, Storbritannia, Nederland, Estland, Danmark og Canada innledet operasjon «Achilles» i Helmand mars 2007, kom det som en bombe.

Da NATOs øverste råd kom sammen 7. mars 2007 var stemningen meget amper. En tydelig misfornøyd daværende generalsekretær i NATO Jaap De Hoop Scheffer innrømmet at han selv ikke ante at operasjonen var i gang før mediene meldte det.

«Verken han eller rådet hadde fått tilstrekkelig brifing», skriver USAs NATO-ambassade. Hoop Scheffer varslet om at NATO-ledelsen måtte «finne den riktige balansen i kommunikasjonen mellom NATOs militære ledelse og NATOs råd».

Frankrike krevde «større politisk oversikt over militære operasjoner», og USAs ambassadør, Victoria Nuland, «beklaget at NATOs militære ledelse ikke hadde samarbeidet med NATOs råd slik at NATOs ambassadører kunne bidra til å forsterke saken i forhold til hovedstedene og media».

- Et stort problem

  • Dette illustrerer noe som har vært et stort problem gjennom hele krigen i Afghanistan. NATO blir nærmest sand i maskineriet for USA. Vi har sett flere ganger at amerikanerne rykker inn og utfører angrep uten noen som helst varsling eller koordinering, sier avdelingsleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Ståle Ulriksen.
  • Alle vet at USA er fullstendig dominerende. Sett fra USAs side er dette også forståelig, siden operasjonene stort sett består av amerikanske bidrag. I deres øyne påtok de NATO-allierte seg et stort ansvar ved å være med, uten å følge opp med styrker. Og de soldatene NATO-landene har sendt, har hatt klare begrensninger når det gjelder bruken.

Direktør for Fredsforskningsinstituttet (PRIO) Kristian Berg Harpviken peker på at norske politikere har argumentert med at deltakelsen i Afghanistan gir Norge større innflytelse.

  • I Norge har det vært brukt som argument at ved å delta i Afghanistan så har vi større innflytelse. Da gir det grunn til å stille kritiske spørsmål ved at viktige operasjonelle beslutninger blir tatt uten at politikerne, NATO-rådet og generalsekretæren i det hele tatt blir informert. Paradokset er at etter at president Barack Obama tok over, så er det blitt mer amerikanske alenegang i Afghanistan, sier Berg Harpviken.

Måtte beklage

Etter begge angrepene fikk NATOs politiske ledelse en beklagelse fra NATOs sentrale militære kommando (SHAPE). 15. juli 2009 fikk NATO-rådet omsider en brifing om Helmand. Da hadde de allierte blitt påførte sine største tap, i det som var den blodigste måneden så langt i krigen. Da admiral David Rene Moreno fra SHAPE ga det amerikanerne beskrev som en «tørr» brifing.

«Opprørsaktiviteten er konstant», sa admiral Moreno. Da kokte det over.

— I en uke med kraftig og alarmerende økning i ISAF-tap, hvordan kan vi bli fortalt at opprørsaktiviteten er konstant, utbrøt Nederlands representant, Schaper. Både USA, Canada, Romania og Storbritannia forlangte en rask vurdering av hvilke følger Helmand-operasjonen hadde fått.