Kommunikasjonsansvarlig Hertha Baumann ønsker oss velkommen innenfor i boulevard du Théâtre 3 i Genève. Fasaden til privatbanken Mirabaud & Cie er ikke allverden og kun en liten messingplakett ved døren røper firmanavnet. Her møtes kundene med diskresjon.

Men vel innenfor er det messing, mahogni og marmor så det står etter. Og en mengde kunst banken åpenbart er stolt av, én etasje i klassisk stil, én moderne. Her skal kundene få drøfte sine plasseringer i aksjer og derivater i høvelige omgivelser.

— Jo vi har norske kunder. Vi har til og med en norsk investeringsrådgiver som jobber fra Norge, sier Baumann.

Individet står sterkt

Hun røper at Mirabaud & Cie forvalter om lag 10 milliarder sveitserfrank, rundt 52 milliarder kroner, nesten en tiendedel av et norsk statsbudsjett.

— Vi er en av de minste i bransjen her i Sveits, sier Hertha Baumann, mens en av partnerne i selskapet smiler seg forbi og takker høflig nei til å la seg intervjue.

Baumann er heller ikke særlig meddelsom. Politikk overlates til Swiss Private Bankers Association, som organiserer 13 av landets 15 banker av denne typen.

Generalsekretær Michel Y. Dérobert, en smilende kar rundt de 60, holder til like om hjørnet fra Mirabaud & Cie.

Dérobert forteller at bankene han jobber for kjennetegnes ved at de ikke er aksjeselskap men eies av enkeltpersoner eller partnere som driver med egne midler. Bankene driver ikke med utlån og innlån, normalt heller ikke med investeringer på egen hånd. De konsentrerer seg om å forvalte sine klienters penger over hele kloden.

Og - selv om generalsekretæren bruker litt andre ord - de forteller ingen myndigheter verken hva kundene heter eller hvor mye penger de har.

— Denne «bankhemmeligheten» er litt av en myte, mener Michel Y. Dérobert.

— Individet står sterkt i Sveits. Staten har ikke rett til å skaffe seg informasjon om enkeltmenneskers bankkonti, unntatt ved hjelp av det juridiske system. Foreligger det mistanke om kriminelle forhold kan en dommer beordre at vi skal gi informasjon, men bare da, sier Dérobert.

Imot medlemskap

— Dere må altså først åpne opp når en dommer mener det er grunnlag for mistanke. Det er for lite for EU?

— Alle land har sine særegenheter. Vi - og sveitsiske myndigheter - vil samarbeide med andre land for å finne metoder som kan hindre at systemet vårt misbrukes. Men hvis EU insisterer på å få generell tilgang til informasjon om bankenes kunder, må de forstå at det vil Sveits aldri akseptere, sier Michel Y. Dérobert.

Men hvordan får den føderale staten sine skatteinntekter når den intet vet om innbyggernes konti?

— Banken sender automatisk staten 35 prosent av en kundes dividende og renteinntekt. Det skjer anonymt, altså uten at kundens navn oppgis. De aller fleste borgere har lavere skatteprosent enn som så. Hvis de vil ha tilbake pengene de har betalt for mye, må de altså erklære sine inntekter, sier Dérobert.

— Men for dem som har høyere skatteprosent eller noe de vil skjule?

— Staten er delegert visse administrative verktøy som gir muligheter til å finne ut av ting. Men fullt innsyn vil staten aldri ha, medgir generalsekretæren.

Swiss Private Bankers Association er mot sveitsisk EU-medlemskap. Hemmelighetskremmeriet kan aldri overleve innenfor EU, dermed vil også det største konkurransefortrinnet forsvinne. Hva med EØS?

— Vi var for i 1992. Nå vet vi i ikke helt om EØS ville være bra for Sveits, sier Michel Y. Dérobert.

NORSKE KUNDER: Jo, vi har norske kunder, sier kommunikasjonsansvarlig Hertha Baumann i den "hemmelige" banken Mirabaud & Cie. Her mottas kundene med diskret eleganse.<p/>FOTO: JUHA ROININEN