Musens arvemateriale stammer fra to hunner. Eggcellene deres er smeltet sammen og utviklet i såkalt partogenese (utvikling av et egg uten befruktning), på mer folkelig norsk: jomfrufødsel.

At pattedyr forplanter og formerer seg gjennom at en han og en hun hver bidrar på sitt hvis og med sitt arvemateriale til en ny liten av arten, er barnelærdom, men mindre man fortsatt tror på storken.

Sauen Dolly var et eksempel på kloning, hvor arvematerialet fra ett individ er nok til å skape et nytt. Nå har altså forskere fra landsbruksuniversitetet i Tokyo utviklet enda en metode. De har skapt en mus hvor begge foreldre er hunner. Det forteller det vitenskapelige tidsskriftet nature i dag.

Den faderløse musen har allerede rukket å bli 14 måneder gammel, noe som visstnok er en anseelig alder for en mus. Men ikke bare det, musen med to mødre er selv blitt mor til et helt lite kull med musunger. De ble imidlertid unnfanget på gamlemåten.

Nå er ikke partogenese, eller jomfrufødsel, uvanlig i naturen. Både i plante— og dyreriket er dette noe som forekommer hyppig, blant annet hos fisk og insekter. Men med unntak av et gjennom historien meget omtalt tilfelle for drøyt 2004 år siden, har jomfrufødsel ikke forekommet tidligere blant pattedyr eller mennesker.

De japanske forskerne har vært tålmodige i sitt arbeid. 460 forsøk gjorde de før de klarte å fjerne mannens rolle i forplantningsprosessen. 10 mus uten far kom til verden. Kun én av dem overlevde.

Rent teknisk har japanerne klart å omskape eggcellen til en slags erstatningssæd. Lederen av forskerteamet som frembrakte den faderløse mus, vil gå videre mot større utfordringer.

— Vårt neste skritt er den faderløse gris, sier Tomohiro Kono til Nature.

Faksimile Nature