Denne høsten er det 20 år siden Berlinmuren falt. Fjerningen av det som trolig var Europas mest forhatte byggverk, var også et forvarsel om kommunismens fall i Europa – og i Sovjetunionen.

Muren falt da regimet i det daværende DDR bestemte seg for å åpne grensene 9. november 1989. Men denne begivenheten hadde en lang forhistorie, som egentlig begynner med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig.

Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Forbundsrepublikken Tyskland, til daglig kalt Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Den Tyske Demokratiske Republikk, Øst-Tyskland eller DDR.

Økonomi DDR ble styrt med hard hånd av kommunistpartiet SED, som imidlertid ikke greide å skape ekte velstand for befolkningen. Vesttyskerne opplevde på sin side et «Wirtschaftswunder», et «økonomisk mirakel», med raskt voksende levestandard på 1950-tallet.

Den uunngåelige følgen var at folk flyktet fra øst til vest. Denne flukten fikk etter hvert et slikt omfang at makthaverne i DDR bestemte seg for at den måtte stoppes med alle midler, og i Vest-Berlin skulle befolkningen bokstavelig talt mures inne.

Men offisielt kunne man jo ikke si noe slikt. Derfor brukte det østtyske regimet påskuddet om at muren egentlig skulle holde infiltrasjon fra de aggressive, nyfascistiske vestmaktene ute – og den ble da også offisielt kalt «den antifascistiske beskyttelsesmuren».

Splittet Byggingen av Berlin-muren ble innledet 13. august 1961. Gater ble delt i to, familier splittet og nabolag gikk i oppløsning da østtyske soldater og bygningsarbeidere først satte opp piggtrådsperringer, som senere ble erstattet av betongelementene i en virkelig mur.

Berlin lå som en «øy» inne på østtysk område, over 100 kilometer fra nærmeste punkt på grensen mot Vest-Tyskland. Den 1.381 kilometer lange tysk-tyske grensen lenger vest hadde vært sperret av piggtrådgjerder og minefelt helt siden 1952. — Ingen har tenkt å bygge noen mur, sa den østtyske partisjefen, Walter Ulbricht, 15. juni 1961. To måneder senere ble muren bygd, og mange forbitrede østtyskere skulle senere huske Ulbrichts ord.

Råtnet Muren ble reist, den ble stående i over 28 år, og minst 136 mennesker ble drept i forsøk på å flykte fra Øst-Berlin til vest. Da muren falt, skyldtes det ikke bare uro innad i DDR, der særlig kirkene ble samlingssteder for en stille og stadig voksende protest.

Muren falt fordi hele den østeuropeiske kommunismen hadde råtnet på rot. I 1985 kom den reformvennlige Mikhail Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen, og han gjorde det klart overfor DDR at han ikke ville bruke sovjetiske soldater til å holde SED ved makten.

Den 9. november 1989 skjedde så det utrolige: Muren ble åpnet, tusener av østberlinere strømmet over til vest mens andre danset og sang oppe på selve muren. Og det skjedde i helt fredelige former, uten at et eneste skudd ble løsnet.