JØRGEN ULLERUP

Paris

Palestinerne kaller gjerdet for en apartheidmur, mens israelerne snakker om et sikkerhetsgjerde som skal beskytte den jødiske stat mot palestinske terrorangrep, som selvmordsbomben i Jerusalem sist søndag, der åtte mennesker ble drept og over 50 andre ble skadet.

Begge sider i konflikten demonstrerte — omringet av store politistyrker - foran det gamle fredspalasset i Haag, for kampen om image og internasjonal sympati er minst like viktig som juridiske argumenter og en dom.

Mens palestinerne protesterte mot «skammens mur», som ødelegger drømmen om en palestinsk stat, bar israelere bannere med tekster som «når terrorismen stopper, faller muren».

Advarsel mot dom

Israel boikotter forhandlingene inne i rettssalen, men har i en skriftlig orientering til dommerne advart om at en negativ dom for Israel kan blokkere for fredsprosessen.

Selv om den palestinske ledelsen har fordømt søndagens attentat, har selvmordsbomben gitt Israel enda et argument for å bygge barrieren. Aktivisten som spredte død og terror kom fra al Aksas martyrbrigade, som normalt anses å stå i nær kontakt med den palestinske leder, Yasser Arafat.

For å gjøre redselen forståelig har den israelske regjeringen sendt restene av buss nummer 19, fra et blodig bombeattentat i Jerusalem i januar, til Haag. Samtidig er pårørende til ofre for selvmordsbomber reist til Haag, sammen med den ortodokse jødiske organisasjonen Zaka. Utenriksdepartementet i Tel Aviv har sendt en gruppe eksperter til Nederland for å besvare spørsmål fra journalister og demonstranter.

- Vil vinne hjertene

Også den palestinske siden var i går rikt representert foran domstolen og med massive demonstrasjoner på Vestbredden og i Gaza. Mandagen var utropt til «vredens dag», og skoler og offentlige kontorer lukket for å gi palestinerne mulighet for å demonstrere. Ved landsbyen Deir Ghsoun brukte israelske sikkerhetsstyrker tåregass for å spre en gruppe på rundt 2500 demonstranter.

— Det er en kamp om å vinne hjerter, som går ut over de tørre juridiske argumenter inne i rettssalen, sa et medlem av den palestinske delegasjonen i Haag.

Israel har allerede bygget ca. 180 km av muren, som skal strekke seg over 730 km. Mesteparten av muren er et fem meter høyt stålgjerde bygget på en betongsokkel. Kun omkring byen Kalkiliya og ved Jerusalem består gjerdet av en betongmur på ni meters høyde.

Palestinerne krever at muren rives og har ifølge observatører gode muligheter for å få delvis rett av dommerne, fordi muren visse steder svinger langt inn på de palestinske områdene for å beskytte jødiske bosettinger.

Den palestinske lederen, Yasser Arafat, beskyldte i går israelerne for å bruke muren som et middel til å annektere mer jord og for å gjøre det umulig å opprette en levedyktig palestinsk stat. Ifølge palestinerne strider muren mot internasjonal rett og mot kjøreplanen for fred, som allerede er satt tilbake av tre års vold.

Dom med symbolsk verdi

Resultatet av saken i Haag, som først ventes i løpet av noen måneder, vil neppe få mer enn symbolsk verdi. Etter søndagens bombe lovet den israelske forsvarsministeren, Shaul Mofaz, at byggingen av muren vil fortsette.

Kjennelsen fra de 15 dommerne er veiledende, og FN-domstolen har ikke direkte muligheter for å idømme sanksjoner. Palestinerne håper at en kjennelse mot Israel kan bane vei for internasjonale sanksjoner mot den jødiske stat, etter samme modell som i 1971, da domstolen i Haag erklærte Sør-Afrikas okkupasjon av Namibia for ulovlig, noe som senere utløste FN-sanksjoner mot det daværende apartheidregimet og førte til Namibias selvstendighet.

Den palestinske FN-ambassadøren, Nasser al Kidoua, fikk som den første ordet under rettssaken, som er berammet til å vare i tre dager. Han bestred ikke Israels rett til å bygge en mur, så lenge det skjer på Israels egen jord, d.v.s. bak den såkalte grønne linje, som var grensen frem til 1967. Men ifølge Kidoua er det Israels mål å befeste en ny, permanent grense på okkupert jord. Muren betyr at palestinerne isoleres i enklaver, som bare vil utgjøre halvparten av Vestbreddens samlete territorium, sa han.

USA og EU med lav profil

Representanter for 15 land, blant andre Saudi-Arabia, Jordan, Sør-Afrika, Algerie og Cuba, vil under saken komme med innlegg til fordel for palestinerne. Derimot holder både USA og EU en lav profil. Selv om de har kritisert byggingen av muren, har både amerikanere og europeere valgt ikke å støtte eller delta i saken av frykt for at den bare vil komplisere den ødelagte fredsprosessen enda mer.

En FN-rapport fra september i fjor betegnet muren som uttrykk for ulovlig anneksjon, og i forrige uke vurderte den ellers normalt nøytrale internasjonale Røde Kors-komiteen at muren strider mot internasjonal folkerett fordi den ikke følger grensen fra 1967.

Kritikken er tilsynelatende blitt hørt. I helgen begynte Israel å demontere åtte kilometer av muren, fordi den isolerte byen Baqa al-Charkya, med 5000 palestinske innbyggere, fra resten av Vestbredden. Men muren vil i stedet bli reist på den andre siden av byen.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

OFFER FOR TERROR: Israelere møtte frem foran domstolen i Haag med bilder av israelere drept av palestinske selvmordsbombere.<br/> FOTO: JERRY LAMPEN, REUTERS
MOT MUREN: Pro-palestinere fra flere land var også møtt frem for å vise sin motstand mot muren.<br/> FOTO: PAUL VREEKER, REUTERS