Tysk-tyrkeren Kurnaz (bildet) vendte i august 2006 tilbake fra fem år i helvete. Først da forbundskansler Angela Merkel personlig grep fatt i den tragiske saken ble han sluppet ut fra det beryktede Guantánamo-fengselet.

All uhyggen med tortur og ydmykende fangebehandling for å presse mistenkte terrorister og Al Qaida-medløpere til å tilstå, er riktignok for lengst brettet ut og dokumentert av andre. Men skrekkopplevelsene som Murat Kurnaz har satt ord på i boken «Fem år av mitt liv», som kom ut i fjor høst, må sende skjelvinger gjennom de mest garvede lesere. De som innbilte seg at torturkamre bare hører primitive samfunn til, og aldeles ikke det opplyste USA, har i hvert fall fått annet å tenke på.

Anholdt i Pakistan

Historien om 19-åringen fra Bremen som ble anholdt av politiet i Pakistan i desember 2001 uten at det var saklig grunn til det, er i og for seg ikke enestående. I tumultene og opphisselsen etter terrorangrepet på USA 11. september samme høst gikk mange uskyldige med i dragsuget. Lite skulle til før man ble mistenkt og puttet i fangehullet.

Kurnaz ble ikke trodd da han fortalte politiet og amerikanerne at han hadde oppholdt seg i landet noen uker for å gå på en religiøs skole og studere Koranen. Han hadde tyrkiske foreldre og gikk med langt hår og viltvoksende skjegg. En suspekt person på alle vis...

Som en hund i kennel

Etter fengselsopphold flere steder i Pakistan ble han overlatt til amerikanerne som raskt ekspederte ham til Kandahar i Afghanistan. Der gjorde de sitt ytterste for å tvinge ham i kne. Fangene ble torturert med elektrosjokk og hengt opp med kjettinger i dagevis. Kurnaz ble hengende slik i sammenhengende fem dager uten at føttene berørte bakken. Men han overlevde. Andre greide det ikke.

Etter et par måneder bar det av gårde til fangeleiren på Guantánamo Bay på Cuba, der han som de fleste andre ble puttet inn i et lite nettingbur på knapt fire kvadratmeter. I stekende sol måtte han tilbringe døgnets timer her, bare avbrutt av smertefulle avhør. Når søvnen seg på, var det bare tillatt å ligge på ryggen. Den som fant en liggestilling på siden, ble raskt vekket og slått av voktere med batonger. Ofte skambanket. Slik fortsatte det natten gjennom.

Den eneste «friheten» Murat Kurnaz hadde var å få lov til å la håret og skjegget vokse uhemmet.

Fangehullet Guantánamo er en amerikansk skamplett. Det positive er at amerikanerne selv har innsett det samme og vil gjøre slutt på elendigheten.

Tysk vingling

Tragedien Murat Kurnaz kunne ha fått en «lykkelig» slutt allerede i 2002, da amerikanerne gradvis innså at de hadde tatt feil. De var parat til å utlevere ham til tyskerne som paradoksalt nok hadde vært aktive for finne ut om de kunne hjelpe ham. Murat var blitt arrestert med tyrkisk pass og tyskerne ville bare hjelpe ham med å bli utlevert til Tyrkia!

Tiden gikk, og i mellomtiden ble Kurnaz plaget og torturert. Skulle han bli sittende og råtne på Guantánamo-basen, måtte han jo bli behandlet som de andre fangene, resonnerte amerikanerne.

Angela Merkel ble til slutt opprørt og innså at han måtte hjelpes hjem til Tyskland. En av dem som har desto styggere flekker på sitt rulleblad er utenriksminister Frank-Walter Steinmeier. Han har dessuten fortsatt å bakvaske Kurnaz etter at han ble løslatt.

Den eneste «friheten» Murat Kurnaz hadde var å få lov til å la håret og skjegget vokse uhemmet.
FRANKA BRUNS