Førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo avsluttet nylig et fire måneders forskningsopphold i Egypt, hvor han studerte Det muslimske brorskap. Brorskapet har blitt en pådriver for demonstrasjonene som nå ryster regimet.

— Merket du at noe var i gjære?

  • Det var sterk misnøye med korrupsjon, høye matvarepriser, at strømmen hele tiden forsvinner - slike ting. Så kom valget i desember som selv etter egyptisk standard var en farse. Regimet fikk over 90 prosent av representantene i parlamentet, og signaliserte klart at det ikke var rom for folk til å uttrykke seg gjennom stemmeseddelen. Det var ting i gjære, men samtidig var det stor motløshet, mange tenkte at regimet sitter trygt, og at det ikke er mulig å rokke det. Så kom revolusjonen i Tunisia og endret denne oppfatningen.

- Tror du Mubarak faller?

  • På sett og vis har han falt allerede. Han har utnevnt en ny regjering og for første gang en vispresident, og begge to er fra Hæren. Visepresident Omar Suleiman, som var etterretningssjef før utnevnelsen, har over flere år seilt opp som en sterk mann. Han er en klar kandidat som en mulig etterfølger og skyver tilsynelatende Hosni Mubaraks sønn, Gamal Mubarak, ut i kulden.

- Hvem ligger an til å overta dersom regimet kollapser?

  • Opposisjonen er svakt organisert, og splittet mellom islamister og sekulære, venstreorienterte grupper. Islamistene er best organisert, og Det muslimske brorskap står sterkt over hele landet. For øyeblikket står imidlertid hele opposisjonen sammen om å kreve sterkere ytringsfrihet og at korrupsjonen tar slutt. I går ble det også kjent at Det muslimske brorskapet og andre opposisjonsgrupper er enige om å støtte opposisjonsleder Mohammed El-Baradei i eventuelle forhandlinger med president Hosni Mubarak. El-Baradei (fredsprisvinner og tidligere leder av Det internasjonale atomenergibyrået, journ.anm.) har sagt at han er villig til å lede en overgangsregjering som kan forberede frie valg. Han har klart å unngå å gå inn i noen av de etablerte partiene, og har opprettholdt gode forbindelser til både islamister og andre. Han har en stor fordel ved at han kan være en samlende figur.

- Hvilke konsekvenser vil et regimeskifte få for resten av den arabiske verden?

  • Voldsomme, enorme konsekvenser. Vi ser allerede virkningen av revolusjonen i Tunisia. En tilsvarende utvikling i Egypt vil ha mangedobbel effekt. Egypt er ikke bare det folkerikeste landet i den arabiske verden, det ligger også geografisk sentralt og er en maktfaktor i regionen. Et regimeskifte vil sende sjokkbølger gjennom den arabiske verden, og utfordre alle de andre autoritære regimene. Det vil være et jordskjelv i den regionale maktbalansen. Det betyr også at USAs viktigste allierte i regionen faller. Uansett hvem som vinner et fritt valg, vil det bli en gruppering som er mer kritisk til USA og Israel enn det Egypt er i dag. Et nytt regime vil fortsatt kunne opptre pragmatisk, men det vil likevel bli et sterkt skifte fra dagens USA-vennlige holdning.

- Brorskapet har valgt å delta i valg og har stor støtte i befolkningen, men har fått liten politisk uttelling. Hvor stor er sjansen for at de vil forlate sin demokratiske kurs og ty til vold?

  • Det er svært liten sjanse for det. På 1970-tallet var det en diskusjon i studentbevegelsen i brorskapet om hvilken kurs de skulle velge. Et stort flertall gikk inn for den ikkevoldelige linjen. Disse utgjør i dag ledersjiktet i bevegelsen, og mange av dem har blitt arrestert i forbindelse med de siste demonstrasjonene. Regimet tillater at medlemmer av brorskapet uttaler seg og stiller til valg som uavhengige kandidater, men samtidig kan de når som helst bli arrestert. Likevel er prinsippet om ikkevold så sementert at det er nesten utenkelig at bevegelsen vil gripe til vold.

- Europa og USA etterlyser demokrati i Midtøsten, men ønsker ikke islamister i maktposisjon. Hvordan blir denne holdningen mottatt i Egypt?

  • Egyptere mener at Vesten ikke er troverdig når det snakkes om demokrati, fordi Vesten støtter autoritære regimer uten å legge noe press på dem. Folk tror ikke Vesten ønsker demokrati i Midtøsten, fordi det ville øke presset mot Israel. Argumentet om at et nytt regime i Egypt ikke vil bli demokratisk, oppfattes som et skalkeskjul, fordi Egypt allerede er et diktatur.

- Hva slags stat vil Egypt bli under ledelse av brorskapet?

  • Da tror jeg vi må se i retning av Tyrkia, som har en regjering bygget på en islamistisk bevegelse som springer ut av brorskapet. De har stått for en demokratisering av Tyrkia, ført en vellykket økonomisk politikk, og har gjort Tyrkia til en mer aktiv kraft i regionen. Samtidig har Tyrkia blitt en tydeligere kritiker av Israel, etter tidligere å ha vært landets nærmeste allierte i Midtøsten. Forskjellen er at sekulære krefter står svakere i Egypt. Allerede i dag regnes Sharia som den viktigste kilden til lovgivning i Egypt. Brorskapet har ennå ikke blitt satt virkelig på prøve i maktposisjoner, men det vi hittil har sett tyder på at de er pragmatiske overfor myndighetene og andre politiske grupper. Likevel vil det nok oppstå konflikter om temaer som religionsundervisning i skolene, familiens rolle i samfunnet, og seksuelle uttrykk i det offentlige rom - ikke ulikt debatter i Norge opp gjennom årene.

Synspunkter? Si din mening.