Da velgerne søndag strømmet til stemmelokalene for å utpeke statssjef for de neste fem årene, var spenningen større enn ventet. Cavaco Silva så ikke lenger ut til å kunne flyte på bedringen av levestandarden i Portugal mens han var statsminister i årene fra 1985 til 1995.

Likevel tvilte de færreste på at Cavaco Silva ville vinne. Det store spørsmålet var om han ville gå av med seieren allerede i søndagens første valgomgang, eller måtte møte sin nærmeste utfordrer til ny og avgjørende omgang 12. februar.

Grensen

For å vinne i første valgomgang, måtte Cavaco Silva ha 50 prosent av stemmene, og meningsmålingene tydet på at han ville få 52 til 53 prosent. Feilmarginene var likevel såpass store, at han kunne komme til å havne under den «magiske» grensen.

Silva tilhører Portugals sosialdemokratiske parti, som navnet til tross er et høyreparti. Hans fremste rivaler er to sosialister: Eksstatsminister Mario Soares, som har sosialistpartiets offisielle støtte, og hans partifelle, parlamentarikeren og poeten Manuel Alegre.

Nærmere ni millioner portugisere hadde stemmerett ved valget på den populære avtroppende presidenten Jorge Sampaios etterfølger. Sampaio oppfordret folk til å møte fram ved urnene, da han selv avga stemme i Lisboa søndag.

Innflytelse

Portugals president har ingen direkte politisk makt, men skal først og fremst representere landet og ta seg av seremonielle oppgaver. Men hun eller han kan fritt si sin mening om hvilke oppgaver som bør prioriteres, og har betydelig innflytelse i politiske spørsmål.

Presidenten kan blant annet påvirke regjeringen ved å si hvilke saker hun eller han mener bør prioriteres. I mer akutte situasjoner kan Portugals statssjef legge ned veto mot lovforslag, oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg.

Anibal Cavaco Silva er kjent som tilhenger av økonomisk liberalisering. Han har sagt at han vil sørge for at den sosialistiske statsministeren Jose Socrates og hans regjering setter i verk reformer for å gjøre Portugals økonomi mer konkurransedyktig.