KLAUS JUSTSEN

Aldersforskjellen er bare et par år, de stammer begge fra det nordøstlige New England-hjørnet av USA, de var og er svært rike, de ble sendt til de beste skoler, gikk på samme universitet og led til og med sviende nederlag i sine forsøk på å bli valg til Kongressen.

Nå står den 58 gamle republikanske presidenten og den 60 år gamle demokratiske senatoren foran velgerne som normalt, når den ene kandidaten er en sittende president, i stor grad vil la avgjørelsen avhenge av om de mener presidenten fortjener å fortsette i fire nye år.

Fikk viljen sin

For presidentens tilhengere er valget lett. Han har vært en besluttsom leder, og med krigene i Afghanistan og Irak har han demonstrert mot og klokskap til å lede verden i kampen mot terror.

For Kerrys tilhengere er det like åpenlyst at en sterk leder ikke betyr noe når kursen er gal.

Ikke noe tyder på at verken tilhengere eller motstandere får oppfylt sine drømmer om et valgskred. Tvert imot er det lagt opp til en reprise av 2000 der George W. Bush endte med de avgjørende seks ekstra valgmenn, selv om Al Gore fikk en halv million flere stemmer. Om noen hadde trodd at den knappe seieren, som kanskje egentlig var et nederlag, hadde fått den nyvalgte presidenten til å innrømme at han ikke hadde noe folkelig mandat bak seg, ble de raskt revet ut av villfarelsen. Fra første dag førte George W. Bush ikke bare republikansk politikk. Han førte sin egen mer konservative utgave av republikansk politikk. Og han fikk viljen sin.

Det ble til tre ganger skattelettelser, og det ble til Kongressens mandat til å avsette Saddam Hussein med makt, som de mest markante resultatene. Alt klare bevis for at det er lett å undervurdere mannen som selv ynder å fremstille seg som en folkelig mann med begge cowboystøvlene trygt plantet i Texas' fruktbare jord. Til tross for resultatene avviser mange fortsatt Bush som en lettvekter, en tullebukk — noen sier han er en dårlig vits. Det er til å forstå, i betraktning av at problemene med å ordlegge seg ikke er blitt mindre i løpet av de siste fire årene, noe verden kunne høre under tre fjernsynssendte debatter med John Kerry.

Ved slike anledninger minner George W. Bush mer om avdelingssjefen i det lokale supermarkedet enn om presidenten for verdens eneste supermakt. Det passer ham godt. Det er nemlig ingen tvil om at presidenten spiller på sitt folkelige image, og dermed lurer han fortsatt politiske motstandere. Bush har bygd karrieren på at motstanderne undervurderer ham. Texas-guvernøren Ann Richards gjorde det i 1994, visepresident Al Gore gjentok fadesen i 2000. Ikke rart at presidentens politiske sjefstrateg Karl Rove, også kjent som hjernen til Bush, med et skjevt smil håper at motstanderne fortsetter å undervurdere sjefen hans.

De burde ha blitt klokere, men det er forklaringer på at feilene gjentas. Den demokratiske senatoren Joseph Biden har fortalt historien flere ganger, men den blir ikke dårligere av den grunn: Et par måneder etter Bagdads fall var Biden, som kan bli utenriksminister under Kerry, i Det ovale kontor der han uttrykte bekymring over alt som kunne gå galt. Presidenten stirret bare på gjesten og forsikret at alt kom til å gå bra.

— Hvordan kan De være så sikker når de vet at de ikke kjenner virkeligheten?

Ifølge senator Biden reiste presidenten seg, la en hånd på skulderen hans: - Instinktet mitt. Instinktet mitt.

Helt eller landsforræder

John Kerry er sett på som en effektiv leder helt siden han som hjemkommet Vietnam-helt stormet inn på den nasjonale arena i 1971, men han er aldri sett på som en politiker som bestemte seg på grunnlag av instinktet. Tvert om. Kerry er en mann med en sammensatt personlighet som kan se alle sider av problemene, noe som av og til har fått ham til å endre standpunkt. Det har motstanderne tolket som politisk opportunisme, noe som er årsaken til flip-flop-anklagene fra republikanerne. Tilhengerne ser imidlertid evnen til å korrigere kursen som et uttrykk for seriøs holdning til vanskelige problemer.

Gamle skolekamerater forteller at John elsket å diskutere. Det fortsatte på universitetet der han vant debattforeningens førstepremier. Gjennom debatter nådde John Kerry frem til en holdning i militæret og i Senatet der han har sittet i tjue år.

I etterpåklokskapens lys kan Kerrys oppvekst oppfattes som en lang forberedelse til kampanjen for å bli president. Med en mor som stammet fra en av Bostons rike familier, og en diplomatfar, ble han sendt på pensjonatskole i Sveits. Her slo lærerne fast at unge John utstrålte en overdreven selvsikkerhet. Opptak på det berømte Yale-universitetet var en selvfølge, det samme gjaldt for det eksklusive Scull and Bones-selskapet som noen år senere også hadde George W. Bush på medlemslisten.

Etter eksamen i 1966 følte Kerry seg forpliktet til å melde seg frivillig i marinen selv om det garanterte at han ble sendt til Vietnam. Her fikk Kerry ry for å være en aggressiv kaptein på en av de små hurtigbåtene. I 1969 ble han dekorert med den lett oppnåelige Silver Star for en heltegjerning. Båten ble beskutt fra Mekong-elvens bredder, Kerry beordret rormannen til å sette båten på grunn. Deretter hoppet han alene i land og drepte Vietcong-soldatene som skjøt. Soldatkameratene holder fast på at de alle ville blitt drept om geriljaen hadde fått fortsette å skyte mot båten som var fullastet med brennstoff og ammunisjon.

Mens Kerry er helt for soldatene som tjenestegjorde sammen med ham, ser andre Vietnam-veteraner på senatoren som landsforræder. Etter at en nær venn ble drept, kom Kerry frem til at USAs kamp mot kommunisttrusselen var en katastrofal feiltakelse, han dro hjem og ble en av lederne i antikrigsbevegelsen. Det har mange veteraner ikke kunnet tilgi, og de har i flere smusskampanjer forsøkt å dokumentere at Kerry lurte seg til medaljene sine. Påstander som har vist seg å være hentet ut av løse luften.

Hva med militæret?

George W. Bush var ikke bare medlem av Scull and Bones da han i 1964 begynte på Yale. Han var også med i brorskapet Delta Karpa Epsilon der det ble drukket mer og hardere enn noe annet sted. Etter eksamen i historie fikk unge Bush en av de ettertraktete plassene i Nasjonalgarden. Det er ingen tvil om at den unge soldaten i de fire første årene av den seks år lange kontrakten oppfylte sine forpliktelser etter at han hadde satt kryss i boksen med nei til oversjøisk tjeneste. Spørsmål om de to siste årene er fortsatt ubesvarte, selv om forsvarsdepartementet og mediene i felles innsats har funnet stabler av dokumenter i arkivene. Ikke et eneste kan imidlertid bevise slik Bush hevder, at han gjorde sin plikt.

Året etter vendte den unge mann tilbake til skolebenken. Denne gang var det Harvard-universitetet i Boston som han forlot to år senere med en embetseksamen i bedriftsledelse.

Valgtaperne

John Kerry var den første av de to som forsøkte seg i politikken. Året etter han var blitt landskjent som krigsmotstander, startet den høye slanke mannen jakten på en valgkrets nær Boston for å få en plass i Representantenes hus. Kretsen ble funnet i tekstilbyen Lowell, og Kerry tapte med et brak. John Kerry trakk seg tilbake og tok juridisk embetseksamen ved Boston College. Etter flere år ved statsadvokatens kontor, der han hadde betydelig suksess i arbeidet med organisert kriminalitet, vendte den ambisiøse mannen tilbake til politikken. I 1982 ble han valgt til viseguvernør, to år senere til senator.

George W. Bush gjorde også sitt forsøk på å bli valgt til Representantenes hus i 1978, ett år etter at han giftet seg med Laura Welch. Parets hvetebrødsdager var en lang valgkamp fra en bulket varebil som styrte rett mot nederlag. Den demokratiske motstanderen argumenterte effektivt med at Bush bare var en bortskjemt guttunge fra New England som ga seg ut for å være ekte texaner. Politiske ambisjoner ble raskt byttet med en karriere i oljeindustrien, noe som heller ikke ble noen stor suksess. I 1989 samlet George W. en investorgruppe blant familiens venner som kjøpte opp 86 prosent av det profesjonelle baseballaget Texas Rangers for 75 millioner dollar. Selv satte Bush bare 600.000 dollar inn i prosjektet, investeringen kom tilbake med 14,9 millioner dollar da klubben ble solgt i 1998. Før det var George W. Bush i 1994 valgt til guvernør i Texas. Her skapte han seg ry som en effektiv leder men ble også kjent som ubetinget tilhenger av dødsstraff. 152 ble henrettet i løpet av de seks årene han var guvernør.

Det var de sterke menn i det republikanske partiet som overbeviste guvernøren om at han var den rette til å sikre partiet presidentembetet i 2000. Planen var nær ved å bryte sammen allerede før den var kommet skikkelig i gang. Det første primærvalget i New Hampshire førte til et overraskende nederlag for senator John McCain. Bush fikk imidlertid snudd utviklingen ved å ta i bruk alle midler, ikke minst negative personlige angrep på rivalen fra Arizona.

Valgskred

John Kerry tilbakte mye av sin tid i Senatet i skyggen av Edward Kennedy, og i 1992 var han en av mange demokrater som mente at George Bush senior var urørlig. Åtte år senere vurderte han å utfordre Al Gore, men slo det fra seg. Han var på listen over mulige kandidater som visepresidentkandidat, men det var først i 2002, etter at republikanerne hadde vunnet flertall i Senatet, at han bestemte seg for å stille opp. Kerry ble umiddelbart regnet som partiets favoritt. Han ble støttet av partiets ledere, og hans erfaring og intellekt ble sett på som et kraftfullt alternativ til en president som hadde fått problemer med krigen i Irak. Men Kerrys kampanje fikk problemer da den tidligere guvernøren i nabostaten Vermont, legen Howard Dean, via internett lanserte sin egen kampanje mot Irak-krigen. På ny demonstrerte imidlertid senator Kerry at han er i stand til å analysere seg frem til de riktige beslutninger og har mot til å treffe dem. I stedet for å jakte stemmer i New Hampshire, satset han alt på et kort i Iowa. En satsing som ble belønnet med en seier som var overraskende og så overbevisende at den raskt utviklet seg til et valgskred.

Tegnet et bilde

På dette tidspunkt visste amerikanske velgere allerede alt de hadde lyst til å vite om privatpersonen George W. Bush. Også omtalt som «Dubya» - W. uttalt med Texas-slang. De visste han levde i et lykkelig ekteskap med Laura, at paret hadde vært i ferd med å adoptere barn da hun ble gravid med tvillingene Barbara og Jenna og at hun satte foten ned for å stoppe hans årelange drikking. - Jeg mener ikke jeg var alkoholiker, men jeg drakk mye, antakelig fordi jeg likte å drikke, har presidenten sagt.

Motstandere har ofte tegnet et bilde av John Kerry som legger så stor vekt på sin overklassebakgrunn, aristokratiske stil og rikdom at det ender som en karikatur. Det er riktig at han hadde en privilegert oppvekst og to ganger giftet seg med mer enn rike kvinner. Han er en kjenner og nyter av gode viner og fine sigarer. Men Kerry er også en mann som måtte gjennom et ulykkelig ekteskap med en kone som led av depresjoner, og en mann som søker fysiske utfordringer, ofte på grensen av det forsvarlige. Kolleger setter ikke særlig pris på å være passasjerer i privatflyet hans. Senatoren står på ski, kjører snøbrett og windsurfer, mosjonerer på sykkel og eier et par dyre og raske motorsykler. I valgkampen har John Kerry anstrengt seg for å fremstå som en ganske vanlig mann som i flere år har spart så mye at han kunne betale døtrenes utdannelse.

John Kerry er en mann som lever intenst og drives av brennende ambisjoner, men han er også en mann som viker tilbake fra å vise offentligheten sine mest personlige sider. Ti års ekteskap med Teresa Heinz har slipt noen skarpe kanter og gjort ham mer avslappet, sier nære venner. Han er blitt mer tålmodig, men nå har John Kerry ventet lenge nok.

President Bush har ført sin utenrikspolitikk basert på idealisme og på, som han selv har sagt, instinkt. Seriøs og langsiktig planlegging er derimot skjøvet i bakgrunnen. Tilhengere kan med god grunn understreke at presidenten med sin tro på at Saddam Husseins fall vil legge spiren til et demokrati som fra Irak vil spre seg til nabostatene, demonstrerte visjoner og idealisme. Kritikere har imidlertid like god grunn til å hevde at regjeringen før krigen ikke sa sannheten om Saddams våpen og ikke planla for tiden etter diktatorens fall.

Moral og drømmer

Mens krigen i Irak er et sidespor for John Kerry i kampen mot terror, er den for Bush det viktigste leddet. Men presidenten og hans rådgivere har aldri lagt noen skikkelig omfattende strategi for krigen mot terror, der økonomiske, diplomatiske og militære tiltak settes inn i en helhet med en gjennomtenkt prioritering. Følger John Kerry den samme kursen som president som han har fulgt siden det politiske nederlaget for 32 år siden, vil strategisk tenkning og langtidsplanlegging få høyere prioritet. Kritikere har også solid grunnlag for å hevde at langsiktig økonomisk planlegging ikke har funnet sted de siste fire årene. George W. Bush overtok et overskudd på nesten 400 millioner dollar og har forvandlet dette til et enda større underskudd.

Som en diplomat med erfaring fra begge sider av Atlanterhavet sa det:

— Hadde dette skjedd i Europa, ville valgresultatet vært gitt på forhånd. Presidenten ville fått en lyserød seddel for avskjed på størrelse med et laken.

Men amerikanerne stemmer ikke bare med lommeboken eller ut fra snevre egoistiske interesser. De stemmer også om moralske verdier, om egne drømmer og denne gangen ut fra en fingerspissfølelse av hvem som kan gjøre dem mest sikre. Derfor har George W. Bush også god sjanse til å vinne dagens valg. Det samme gjelder for John F. Kerry. Han har kjempet for å vinne i 30 år, og comeback er hans styrke.

ALLE FOTO: REUTERS
FOTO: REUTERS