I et råd som inkluderer land som Saudi-Arabia, Cuba og Aserbajdsjan er det vanskelig å få kampen for menneskerettighetene til å gå riktig vei. Det har Norge fått erfare, skriver Aftenposten.no.

De 47 landene i FNs menneskerettighetsråd (MR-rådet) har som hovedmål å sikre menneskerettighetene rundt om i verden. Men hva gjør man når muslimske land og Vatikanstaten danner en allianse for å beskytte seg selv mot blasfemi? Hva gjør man når Russland tvinger gjennom en resolusjon som setter «tradisjonelle verdier» høyere enn de grunnleggende rettighetene for enkeltindivider?

Eide: — Positivt overrasket

Utenriksminister Espen Barth Eide erkjenner at det har vært tre krevende år.

— Vi møter jo mange utfordringer. Det har bølget frem og tilbake. På dette med blasfemi mener vi at det er mennesker som trenger beskyttelse. De som tror på Gud bør ha tiltro til at han klarer seg bra på egen hånd, sier Eide.

Han er samtidig stolt over at de norske diplomatene har klart å gjøre en forskjell på viktige tematiske spørsmål, spesielt de som handler om rettighetene til kvinner, seksuelle minoriteter og menneskerettighetsforkjempere.

— Vi er positivt overrasket over at vi har klart å samarbeide med land på tvers av geografiske skillelinjer. En av de tingene som går igjen er at Vesten ikke lenger er sjefen i verden. Makten flytter på seg, og vi er ikke like relevante som vi var. Derfor må vi bygge allianser på tvers, noe vi blant annet har gjort med Indonesia, sier Eide.

- Burde vært tydeligere

Norge får ros fra mange hold når det gjelder dette tematiske arbeidet. Aftenposten har vært i kontakt med en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Amnesty og Helsingforskomiteen, som trekker dette frem som noe positivt.

Men de norske diplomatene får også kritikk for å fokusere mer på dette enn å gå i front mot enkeltland.

— På tematiske resolusjoner har Norge gjort det veldig bra. Men man har vist for lite mot når det gjelder det å ta opp, fronte, utvikle og gjennomføre konkrete resolusjoner på konkrete land. Det er bare USA som tør å kalle en spade for en spade og en versting for en versting, sier Jan Egeland, Europadirektør i Human Rights Watch.

Han får støtte fra Thor Halvorssen, som leder Human Rights Foundation og som arrangerer det årlige Oslo Freedom Forum.

— Norge har stemt riktig i alle de viktige sakene. Jeg mener likevel at demokratiske land som Norge ikke har en høy og tydelig nok stemme i å avsløre menneskerettighetsbrudd som begås av andre medlemsland. Høflighet er nødvendig i diplomatiet men betyr ikke at man må være svak. Å være høflig betyr ikke at du ikke kan være modig, sier han.

Alle kan ikke være venner

Også Frps Morten Høglund mener at Norge burde hevet stemmen i større grad.

— Vi gikk jo inn for å ha en brobyggerrolle. Det kan ha gått på bekostning av tydelighet. Vi har tatt opp mange viktige temaer, men vi kunne vært tydeligere. Spørsmålet er om Norge gjorde en forskjell. Vi vant kampen om en plass i rådet på bekostning av noen andre. Det er vanskelig å se at Norge har tjent en rolle som en tydelig stemme på samme måte som kanskje noen andre kunne gjort, sier Høglund.

Og legger til:

— Det er mange stater som har et grunnleggende annet syn på menneskerettighetene enn oss. Det fordrer at vi er ekstremt tydelige på hva vi tror på. Så kan man drive med brobygging og diplomati i andre sammenhenger. Vi bør ikke være i MR-rådet i den tro at vi skal bli venner med alle.