Fem år etter at han ble innsatt som Russlands president nettopp for å løse konflikten mellom Russland og den uavhengighetssøkende tsjetsjenske befolkningen, er Vladimir Putin stilt på kanskje sin vanskeligste prøve.

Tre terroranslag i løpet av en uke: To flybombinger, en bilbombe i Moskva sentrum, en gisselaksjon der så mange som 400 menneskeliv — halvparten av dem seks-syv år gamle barn på sin første skoledag - kan miste livet dersom gisseltagerne ikke får sine krav innfridd eller russiske spesialstyrker settes inn for å befri dem.

ONSDAG KVELD ble det innledet forhandlinger mellom russiske myndigheter og de fortsatt uidentifiserte gisseltagerne. Det som synes rimelig sikkert, er at de har tilknytning til den meget sammensatte tsjetsjenske opposisjonen.

Men når dette skrives sent onsdag kveld, er det lite som tyder på særlig imøtekommenhet hos gisseltagerne. Et av spørsmålene som melder seg, er hvem av partene som har mest tålmodighet og utholdenhet.

Opprørerne i Tsjetsjenia har, siden de erklære republikken uavhengig i oktober 1991, trosset den overlegne russiske militærmakten. Og forsvarsministeren til daværende president Boris Jeltsin, general Pavel Gratsjev, har ettertrykkelig fått spise i seg sitt løfte til presidenten at han «skulle knuse utbryterne med et fallskjermregiment i løpet av to timer».

Det har vært en blodig konflikt. Over 10.000 russiske soldater - det siste offisielle tallet fra det russiske forsvarsdepartementet fra desember 2002 sier at i underkant av 5000 - er drept, mens så mange som 250.000 av Tsjetsjenias 1.1 millioner innbyggere skal være drept.

GISSELTAGERNE HAR gjennom onsdagens aksjon mot Skole nr. 1 i den russiske byen Beslan i Nord-Ossetia presset Vladimir Putin inn i et hjørne.

Risikoen for at små barn kan bli drept gir presidenten et nesten ikke-eksisterende handlingsrom. I russiske medier er han allerede blitt minnet om den langt på vei mislykkete aksjonen mot Dubrovka-teateret i Moskva i 2002 der omkring 200 av de 700 gislene ble drept. Ikke av gisseltagerne, men av de russiske spesialstyrkene.

Så kan man tenke seg ramaskriket, ikke bare i Beslan, men over hele Russland, om man også denne gangen skulle mislykkes.

Ikke minst fordi man gjennom den siste uken har fått erfare at krigen om Tsjetsjenia for alvor er flyttet ut av det tsjetsjenske området.

Hva kan bli det neste? En blodig avslutning vil utvilsomt føre til at opinionen snur seg mot presidenten.

FERSKE MENINGSMÅLINGER viser at den russiske befolkningen er i ferd med å endre synet på konflikten. Oppslutningen er lavere, skepsisen øker.

Samtidig er store deler av de 100.000 russiske soldatene i Tsjetsjenia ute av kontroll; det er blitt rutine å kidnappe og torturere tsjetsjenere i en angivelig jakt på terrorister. Ofte må familiene til de kidnappete/arresterte betale løsepenger til de russiske soldatene for å få sine kjære løslatt - eller likene utlevert.

Selv mange av dem som ønsket de russiske soldatene velkommen i et håp om at de skulle bli befridd for opprørere og terrorister, viser i dag klar motstand mot de russiske okkupantene.

I hovedsak er det i dag tre grupperinger i den tsjetsjenske frigjørings-/opprørs-/terrorbevegelsen.

Den første har utgangspunkt i den «gamle» politiske opprørsbevegelsen. Den er løst sammensatt, og flere grupper driver i dag den reneste bandittvirksomhet, ofte sammen med russiske soldater.

Den andre hovedgrupperingen har utgangspunkt i den radikale Wahabi Islam-bevegelsen. Ikke alle medlemmene her er tsjetsjenere, men «importert» utenfra. Her finner man antakelig det som russiske myndigheter omtaler som «med forbindelser til internasjonal terrorisme».

Den tredje hovedgrupperingen er de som kjemper for hevn, blant annet fordi de har mistet familiemedlemmer i kamp med russiske styrker eller på grunn av tilfeldige arrestasjoner og drap. Dette er grupper med en økende oppslutning, og det er her man finner «De svarte enkene» - en gruppering som blant annet mistenkes for å ha stått bak de to flybombingene i forrige uke.

Av de opplysningene som er kommet frem om gisseltagerne i Beslan, er det mye som tyder på at de hører hjemme i en denne tredje gruppen. Deres hovedideologi er at de ikke ser det mulig å vinne frem gjennom fredelige politiske midler.

I SIKKERHET: En liten skolejente reddes i sikkerhet av en russisk soldat. Totalt ble 15 barn løslatt av terroristene, mens et femtitalls elever klarte å unnslippe da skolen ble angrepet.