Ledende politikere i begge partier kommer etter hvert til den konklusjon at det blir umulig for Bush-administrasjonen å oppnå målet om et stabilt og demokratisk Irak.

Derfor vokser kravene i Kongressen om alternativer til Bushs mål om å holde Irak sammen og bygge opp Iraks egne sikkerhetsstyrker før USA trekker seg ut, skriver Washington Post.

Presset for en endring skyldes ikke bare at krigen synes å være tapt på bakken, men også at krigsmotstanden har økt så sterkt i USA at republikanerne ligger an til å tape minst et av kongresskamrene, kanskje begge to, ved mellomvalget i november.

Blodig oktober

Demokratiske kandidater over hele landet hamrer løs på republikanerne som de mener støtter en feilslått strategi, og den ene republikanske kandidaten etter den andre tar nå avstand fra krigen og trygler Det hvite hus om en ny strategi.

Stadig flere krever også at krigens fremste forsvarer, forsvarsminister Donald Rumsfeld, blir fjernet, og mange nekter å bli sett på samme podium som Bush.

Så sent som i denne uka innrømmet den amerikanske hæren at sommerens plan for å stanse volden i Bagdad, var en fiasko, og oktober tegner til å bli den blodigste måneden for USA siden 2004. Allerede halvveis i måneden er det drept like mange amerikanere som gjennomsnittet for hele måneder.

En ny meningsmåling denne uka viser at velgerne har mer tillit til demokratene enn republikanerne når det gjelder krigen, noe som er stikk motsatt av situasjonen ved valget for to år siden. 64 prosent mener nå det var feil å invadere Irak.

Alternativer

De færreste snakker om en umiddelbar tilbaketrekning fra Irak, men stadig flere snuser på alternative strategier som er foreslått. En av dem er en regional oppdeling av Irak, en annen er en gradvis tilbaketrekning av amerikanske styrker, og en tredje er å oppgi målet om demokrati i Irak og bare fokusere på stabilisering.

Dersom det siste velges, er det nærliggende å tenke seg at man kunne latt situasjonen være som den var før mars 2003, med en udemokratisk Saddam som leder for et stabilt Irak.

Det alle imidlertid etter hvert er enige om, er at Bushs mantra om «å holde kursen», knapt er relevant lenger.

– Jeg tror ikke lenger vi kan fortsette med en tilstedeværelse som er uten tidsbegrensning og betingelser, sier den republikanske senatoren Olympia Snowe. Og torsdag sa den tidligere Bush-medarbeideren og kjente nykonservative eksperten Richard Haass at den nåværende strategien ikke har noen sjanse til å lykkes.

Mange republikanere venter på konklusjonene fra ekspertgruppa som ledes av den tidligere utenriksministeren James Baker og demokraten Lee Hamilton. Begge har gjort det klart at dagens strategi ikke virker, men rapporten deres vil ikke foreligge før etter valget i november.

Fortsatt sta

Mange tror at Bush kan være mer villig til å høre på Baker som er en nær venn av Bush-familien, selv om lekkasjer tyder på at han kan anbefale såpass radikale skritt som å trekke Syria og Iran med i arbeidet for å stabilisere Irak.

Men det er uklart hvor åpen Bush er for å endre strategi. Hittil har han vært staheten selv når det gjelder å fortsette framover som han stevnet, men det har vært tegn den siste tiden til noe mer fleksibilitet.

Men på samme måte som andre som har møtt Bush nylig, sier militæreksperten Robert Kaplan at det er grenser for fleksibiliteten.

– Han var ikke så defensiv. Han syntes å være åpen for enhver form for ny retning eller taktikk, bortsett fra tilbaketrekning. Men det kan bli nettopp en tilbaketrekning han må forholde seg til etter november, sier Kaplan.