Dagen etter at Janukovitsj inngikk en forsoningsavtale med opposisjonen i Ukraina, fortsatte dramatikken gjennom hele lørdag på en rekke fronter.

Nasjonalforsamlingen sørget for at Julia Timosjenko – presidentens erkefiende og en av heltene fra oransjerevolusjonen i 2004 – nå kan løslates fra fengsel i Kharkiv uten presidentens godkjenning.

Timosjenko har sittet innesperret etter at hun i 2011 ble dømt til sju års fengsel for maktmisbruk mens hun var statsminister. Men både opposisjonen og EU mener dommen var politisk motivert.

Ukrainas folkevalgte begrunner sitt vedtak med en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– I henhold til ukrainsk lov er moren min allerede et fritt menneske, sier datteren hennes Jevgenia Timosjenko til Reuters.

Maktvakuum

Lørdagens utvikling tydet på at landet er i et politisk maktvakuum. En rekke av Janukovitsjs støttespillere, både forsvarstopper, regjeringsmedlemmer og folkevalgte, har de siste dagene vendt ham ryggen eller blitt avsatt.

Både Janukovitsjs presidentpalass utenfor Kiev og hans kontorer i sentrum av byen var lørdag tilsynelatende tømt både for folk og sikkerhetsvakter, og demonstranter kunne ta seg inn begge steder. Landets sentrale sikkerhetstjenester varslet dessuten at de nå offisielt står på opposisjonens side.

Det var uklart hvor Janukovitsj selv befant seg, og ubekreftede meldinger i avisenKyivpostgikk ut på at han var i ferd med å gå av og forlate landet.

Regjeringen, fortsatt under ledelse av hans allierte, varslet at den vil sikre en smidig maktoverføring til en ny administrasjon.

– Regjeringskollegiet og finansdepartementet jobber som normalt. Den sittende regjeringen vil sørge for en fullt ut ansvarlig maktoverføring i tråd med grunnloven og lovverket, uttalte regjeringen ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Frykt for splittelse

Samtidig gjorde nasjonalforsamlingen lørdag en rekke hastevedtak som førte til at flere av Timosjenkos støttespillere havnet i sentrale stillinger.

Men i kjølvannet av disse vedtakene kom det urovekkende meldinger fra de østlige og sørlige delene av Ukraina som er mer vennlig innstilt overfor Janukovitsj og hans allierte i Russland.

Mange frykter at dagens krise, den dypeste siden Ukraina ble uavhengig i 1991, skal splitte landet.

De sørøstlige regionene Sevastopol og Krim sier de selv overtar ansvaret for den konstitusjonelle ordningen i sine territorier, ifølge nyhetsbyrået Interfax. Russland har en gedigen militærbase på Krim-halvøya.

Guvernør Mikhajlo Dobkin i Kharkiv-regionen nordøst i landet stiller spørsmål ved om nasjonalforsamlingens vedtak er lovlige, gitt de omstendighetene om råder i landet.

– Vi legger ikke til rette for en deling av landet. Vi ønsker å bevare det, sier han.

Krever nyvalg innen mai

Opposisjonen i Ukraina har i tre måneder demonstrert i sentrum av Kiev etter at Janukovitsj sa nei til en bred samarbeidsavtale med EU.

Fredag inngikk partene en avtale om å holde nyvalg, gjeninnføre grunnloven fra 2004 for å begrense presidentens makt og danne en samlingsregjering.

Opposisjonslederen Vitalij Klitsjko ba demonstrantene om å godta avtalen, men de nektet å bøye av.

Lørdag ba Klitsjko i stedet nasjonalforsamlingen om å avsette presidenten og utlyse nyvalg senest 25. mai.