Moskvas metro er byens stolthet. Og den rommer flere mysterier.

Livsnerven

Moskvas metro transporterer opp mot ni millioner passasjerer på hverdager. Det er flere enn Londons og Paris undergrunnsbaner til sammen. Det er den russiske hovedstaden livsnerve. Den forbinder alle deler av byen med de opp mot 12 millioner innbyggere ved hjelp av 177 stasjoner fordelt over 293 kilometer banelinje. Men nettet utbygges konstant i takt med byens hastige vekst.

Uten metroen ville alt bryte sammen i det totale kaos. All plass i byens gater er allerede opptatt av tette bilkøer. Metroen er byens stolthet. Den er nesten aldri forsinket.

Særpreg

Metroen er berømt for sitt imponerende interiør. Hver stasjon — den første strekningen ble innviet i 1935 - er unik, skapt av ofte kjente arkitekter som satte sitt særpreg. Mange er blendende vakre. Med mosaikker, skulpturer, veldige lysekroner og flotte velvinger. Motivene er en hyllest til den bolsjevikiske revolusjonen og oppbyggingen av det kommunistiske samfunn og går av og til over i det svulstige.

Byggingen av metroen hadde også et propagandistisk formål. Den skulle overbevise befolkningen og omverdenen den sosialistiske arbeider- og bondestats historiske seiersgang.

De mange metrostasjoner som er oppført etter Sovjetunionens oppløsning, er mer enkle og nøytrale, men som regel ikke mindre vakre.

Fullstendig orden

Rensligheten på topp. Og metroens eget, uniformerte personale samt et ofte meget synlig oppbud av politi ved inn- og utgang, gjør metroen stort sett sikker å ferdes i.

Med i gjennomsnitt halvannet minutts mellomrom larmer togene inn på stasjonene i åpningstiden fra klokken 05.30 til 01.00. Strømmen av mennesker beveger seg disiplinert og i fullstendig orden fra et sted til et annet som etter en bestemt plan. I rushtiden morgen og kveld nærmest skulder ved skulder.

Samtidig er ulykker ekstremt sjeldne. I 1983 ble flere mennesker drept, da to tog støtte sammen på en stasjon - en ulykke som i overensstemmelse med daværende, sovjetisk praksis i første omgang ble forsøkt holdt hemmelig for omverdenen.

Mysterier

Og nettopp mange års lukket sovjetsystem og hemmelighetskremmeri uten fri adgang til informasjoner har bidratt til viltvoksende rykter. For undergrunnsbanen rommer flere mysterier.

Et av de mest omtalte i tidens løp er «Metro 2» - en hemmelig metro som fortsatt skal operere under militær administrasjon. Den hevdes å være bygget for i krise- og krigssituasjoner hurtig å kunne frakte den øverste, sovjetiske ledelse fra sted til sted. Og i dag den nåværende russiske toppledelse.

Ryktene har versert i årtier, men er aldri blitt verken bekreftet eller avkreftet. Den hemmelige metroen skal være påbegynt av Stalin som døde i 1953, med henblikk på at han og den øvrige politiske toppledelse skulle kunne forlate hovedstaden i hast i nødssituasjoner. Linjen forbandt ifølge ryktene Kreml, det hemmelige politi KGBs hovedkvarter Lubjanka (i dag sete for sikkerhetstjenesten FSB) og forsvarsdepartementet, og det skulle være mulighet for på- og avstigning ved statsbiblioteket og Moskvas statsuniversitet samt minst to stasjoner på den offisielle metro.

Stalins landsted

«Metro 2» skulle også være direkte forbundet med Stalins landsted utenfor Moskva, og senere skulle den hemmelige metroen med ytterligere to linjer være utbygget til i alt 150 kilometer som forbinder det indre Moskva med lufthavner.

De hemmelige metrolinjer skal ligge dypere enn de offentlige som når ned til 84 meters dybde, men er i noe misligholdt stand, blir det sagt.

Underjordisk by

Et annet og like ubekreftet rykte vil vite at det under Ramenki-bydelen i den sørvestlige utkanten av det sentrale Moskva finnes en kjempemessig, underjordisk by, bygget som et bombeskjul som i tilfelle av en atomkrig med Vesten skulle kunne huse mellom 12.000 og 15.000 mennesker i opptil 25 år.

Finnes den hemmelige metroen, ville det sikkert glede Moskvas trafikkmessig hardt prøvde innbyggere at den ble åpnet for offentligheten. I hvert fall i rushtiden.

(Jyllands-Posten/Bergens Tidende)

Jon Hauge, Aftenposten