• Jeg stoler ikke på at vi får komme tilbake før jeg er på vei til flyet, sier Afrah Yusuf, moren til asylbarnet Shaimaa Yusuf, når hun får meldingen om at saken til datteren vil bli gjenopptatt.

— Det eringen mennesker som flytter fra landet sitt hvis ikke de har en veldig storgrunn til det, sier Afrah Yusuf, som er mor til asylbarnet Shaimaa.

Dette erhennes klare budskap til regjeringen, en knapp time etter at de har kunngjorten kompromissløsning på asylbarnsaken på en pressekonferanse i Nydalen.

Yusufsnakker med BT på telefon fra Jemen, med lederen for støttegruppen, NaciyeØzturk, som tolk.

— I Norge måfolk må vente veldig lenge på å få saken sin ferdigbehandlet, og så blir mankanskje kastet ut. Det er en fryktelig vanskelig situasjon å komme i. Det viljeg at regjeringen skal forstå, sier hun.

Shaimaa og familien ble tvangsreturnert fra Lillesand til Sana'a i Jemen i november 2014, en retur BT fulgte.

Jenten er siden blitt symbolet på asylbarn-saken.

Glad, mentrist

Yusuf spørførst om regjeringens kunngjøring betyr at familien får komme hjem igjen, ellerbare at saken behandles på ny. Hun forteller at hun har fått med seg svært liteav den politiske striden i Norge.

— Jeg erglad, men også litt trist, for jeg tenker på alle de menneskene som har det såvanskelig her. Selv om jeg kanskje får reise hjem, må de være tilbake, sierYusuf.

I DESEMBER: Shaimaa og familien ble hentet i Lillesand og tvangsreturnert til Jemen i november 2014. Dette bildet er fra desember, før de verste kamphandlingene hadde brutt ut i hovedstaden Sana'a.
Raymond Lidal

Ifølge avtalenmellom regjeringen og samarbeidspartiene skal sakene til alle asylbarn som blesendt ut etter 1. juli i fjor, og som har vært mer enn 4 år i Norge, blibehandlet på nytt. Shaimaa hadde vært syv år i Norge da hun ble sendt ut sammenmed familien i november. Det kan bety at Yusuf og de fire barna hennes fårreturnere til landet.

Forsiktig

NaciyeØzturk har hatt kontakt med Yusuf omtrent daglig i de fem månedene siden hunble sendt til Jemen med sine tre barn. Yusuf var da gravid, og fødte nylig enliten jente. Øzturk leder støttegruppen for familien, som har jobbet hardt medå få Yusufs sak gjenopptatt. Men Øzturk har vært forsiktig med å gi venninnenforhåpninger.

— Jeg harfortalt at det skjer ting her hjemme, men jeg har vært forsiktig med hva jeghar sagt. Jeg har ikke ønsket å gi henne falske forhåpninger, sier Øzturk, somhar fulgt utviklingen i nyhetsbildet tett i hele dag.

— Jeg harvært helt skjelven, sier hun.

Les også:

Yusuf sierat barna ikke vet noe om det som har skjedd. I kveld tør hun fortsatt ikke slippegleden og håpet løs.

— Jeg tørikke håpe. Jeg må være hundre prosent sikker.

— Når er det?

— Når jeg erpå vei til et fly. Når de sier til meg at nå er papirene ferdig, nå er altklart, nå kan du komme tilbake.

- Av og til ønsker jeg å dø

Familien bornå på et teppe i et rom, sammen med mange andre flyktninger i byen Sana'a. DaBT snakket med Yusuf på telefon tirsdag, var Shaimaas mor svært preget av denvanskelige situasjonen i det krigsherjede landet.

FLYKTET: Familien måtte rømme fra bombene. - Shaimaa spør hele tiden: Hvorfor må vi ha det sånn, forteller moren.

— Jeg haddeså mange ønsker. Nå har jeg ingenting. Av og til ønsker jeg bare å dø, sa Yusufda.

Hun fortalteogså at barna måtte ta beroligende medisiner for å dempe frykten. De femmånedene siden de forlot Norge har preget dem for livet, sier moren.

— Det harforandret veldig mye. Det har lært meg å ikke ta noe for gitt, og jeg har tenktmye på fremtiden til barna. Jeg har innsett at et menneske må være veldigsterkt og veldig selvstendig.

Godemennesker

Hele Norgekjenner nå historien til Afrah og Shaimaa, og dette har vært en stor sak somnesten veltet regjeringen. Mange har engasjert seg i saken deres. Hva tenkerhun om det?

— Først viljeg takke alle sammen. Og så vil jeg si at det har fått meg til å forstå at detfinnes mange gode mennesker i verden.

Mens visnakker er det stille i Sana'a, forteller hun. Strømmen er gått, og i rommetder de bor ligger flyktningene tett i tett og sover. Hun vil vente en stund tilfør hun forteller til barna at de kanskje kan komme tilbake.

— Før jeg vetting sikkert, vil jeg ikke gi dem for store forhåpninger, sier Yusuf.