NIELS JÜRGENSEN og NTB

Velgerne i Europas fattigste land stemte søndag for å fylle de 101 plassene i nasjonalforsamlingen der delegatene i sin tur skal velge president. Kommunistpartiet har 71 av de 101 plassene i den utgående nasjonalforsamlingen, og det var ventet at kommunistene ville gjenvelges med god margin.

Ifølge målingen får den russisk-vennlige sentrumsorienterte Demokratisk Moldova-blokken 28 prosent, mens de pro-vestlige og pro-rumenske kristeligdemokratene får 14 prosent.

Presidenten snudde

En seier for kommunistene og president Vladimir Voronin, som tidligere var Moskvas allierte, ventes likevel å skape spenninger i forholdet til Russland.

En kommunistisk valgseier ventes å føre til at Moldova knyttes nærmere Vest-Europa etter at landets kommunistpresident gikk til valg på løfte om å knytte landet nærmere Vesten.

President Vladimir Voronin vant valget på en Moskva-tro linje i 2001, men har siden distansert seg fra Russland og vist økt interesse i å nærme seg EU samtidig med at motsetningene omkring den separatistiske Transdnjestr-regionen har økt. Det vekker uro i Moskva, som forsøker å beholde kontrollen med de tidligere sovjetrepublikkene.

Derfor ble valget også fulgt med interesse i Vesten. USAs president, George W. Bush, nevnte under sitt Europa-besøk også den lille republikken som et eksempel på kommende demokratiske endringer. Parlamentet skal velge en ny president senere i år.

Moskva har klaget over at det var EU-observatører til stede, men at russiske observatører ble avvist. Samt at Vesten blandet seg inn i Moldovas valg.

Det lille landet i ytterkanten av tidligere Sovjetunionen er av interesse for Rusland som en tidligere sovjetrepublikk og spesielt på grunn av konflikten i den smale, nord-syd gående Transdnjestr-regionen mot øst inn mot Ukraina, der omkring 1.500 russiske soldater er stasjonert. Den slaviske befolkningen utgjør her 57 prosent av befolkningen — i motsetning til de 65 prosentene av Moldovas samlede innbyggertall på 4,5 millioner som utgjøres av moldavere, som står rumenerne nær. 70.000 av innbyggerne i Transdnjestr har russisk statsborgerskap. Omkring en million moldavere lever utenfor landets grenser, spesielt er det mange som har søkt arbeid i Romania.

«Omvendt Ukraina»

Moldovas statsminister Vasile Tarlev har overfor EU uttrykt kritikk av at Russland blander seg i landets indre anliggender.

— Visse russiske krefter forsøker å skape ustabilitet i Moldova, sa Tarlev nylig. - Alle landets valg siden uavhengigheten har været frie og demokratiske.

Situasjonen i Moldova er svært komplisert og i vid utstrekning uforståelig for utenforstående.

— Selv vi som skriver om Moldova, forstår ikke helt hva som foregår, sier den politiske kommentatoren Sergej Strokan fra Moskva-avisen Kommersant. - Det dreier seg ikke bare om hvem som kommer til å stå i spissen for landet, men i like stor grad om Russlands og Vestens rolle. Russland er redde for å miste grebpt om enda en tidligere sovjetrepublikk. Det er det omvendte av Ukraina. Her støtter Russland opposisjonen.

STEMTE KOMMUNISTISK: En eldre mann putter stememseddelen sin i en urne i landsbyen Hrusova. Det var ventet at kommunistense skulle vinne valget. Men partiet, som de siste året har snudd ryggen til Russland, så ikke til å få så stor oppslutning som tidligere.<p/> FOTO: REUTERS