I dag er Mohammed Mohammedi (41) tilbake i full jobb ved anlegget i In Aménas. Han ble øyenvitne og gissel da i underkant av 40 personer tok over boliganlegget og deretter produksjonsanlegget.

Han var langt fra alene. Anslagsvis 700 personer var på boliganlegget i sekstiden om morgenen 16. januar.

På jobb på anlegget, forteller Mohammedi at selv om gisseltakerne var godt bevæpnet, virket de også nervøse da 600-700 gisler på et tidspunkt begynte å gå mot dem.

— Terroristene var redde da de så at vi i gruppen kom mot dem. De pekte skytevåpen mot oss, men lot oss gå, sier Mohammedi.

Skulle ikke ta muslimer

Gisseltakerne var mest interesserte i utlendingene. Flere øyenvitner forteller om hvordan de ble spurt om hvor VIP-området på boligområdet var. For selv om gisseltakerne visste en del om hvordan basen virket, var de ikke klar over nøyaktig hvor utlendingene oppholdt seg.

— De sa til oss at de ikke skulle skyte oss som var algeriere, som var muslimer, sier Mohammedi.

I bakgrunnen forteller sotfargen på anlegget at noe ikke er som det skal. Rett ved innkjørselen til området står utbrente bilvrak. Alt blir bevoktet av militæret.

Morgenen da terroraksjonen begynte, sto Mohammedi som vanlig opp klokken 05.20. Tyve minutter senere hadde han fått i seg en liten frokost, og var på vei tilbake til rommet. Han tok på seg arbeidstøyet, og var klar for turen til anlegget.

Da han hørte skuddlyder, tenkte han at det var en tralle eller en koffert som lagde lydene.

Men det rare var at lydene ikke stoppet. Han gikk ut, og så, tross mørket, røyk opp mot himmelen. Andre arbeidere løp i hans retning.

Så gikk alarmen.

Trodde terroristene var militæret

— Vi er opplært til å gjemme oss på rommet når alarmen går. Vi ble der. En av kameratene mine sa at militæret var utenfor, sier Mohammedi.

De ble lettet, og gikk ut.

TAR INGEN SJANSER: Tungt væpnede soldater holder vakt ved boligkvarteret i gassanlegget.
Øyvind Lefdal Eidsvik, BT

— En av kameratene mine tok en gitar og spilte nasjonalsangen vår. Men det var fortsatt kuleskudd rundt. Noen av de militære hadde skjegg. Jeg sa: Dere, disse mennene har skjegg. Det var da vi skjønte at det ikke var soldater, sier Mohammedi.

I virkeligheten, forteller han, var da militæret langt unna.

Til slutt ble de fleste tvunget ut. Ifølge Mohammedi forsøkte de algeriske gislene å skjule de vestlige personene inne i gruppen.

Men utlendingene ble skilt ut for seg og plassert på et eget sted. 37 av dem døde i aksjonen.