ATLE M. SKJÆRSTAD

Det er et sinne både hos Bush— og Kerry-tilhengere som er vanskelig å forstå for analytikere, historikere og statsvitere som har fulgt det amerikanske presidentembetet i tiår.

I sitt siste nummer spurte nyhetsmagasinet US News & World Report om USA noen gang tidligere har vært så splittet?

Det kommer til uttrykk i meningsmålingene der de to håpefulle følger hverandre som skygger, og der de bare dager før den endelige avgjørelsen vrir seg i hendene og biter negler i ren desperasjon over at noe overtak på meningsmålingene definitivt synes utenfor rekkevidde.

NÅ ER DET bare å gjenta - og denne selvfølgelighet kan gjentas til det mest kjedsommelige - at meningsmålinger er ikke valg. Samtidig er det ikke til å komme forbi at de har sin betydning, ikke minst for de velgergruppene som fortsatt ikke har bestemt seg.

God oppslutning for en av kandidatene kan f.eks ha en viss tiltrekningskraft. Ikke minst for dem som gjerne vil være med på vinnerlaget.

I denne valgkampen ser det dessuten ut som om fjernsynsdebattene har spilt en rolle: Bush har ikke kommet ut så godt som han nok burde, mens John F. Kerry på sin side har fremstått med en «sjefspersonlighet» som er fjernt fra den karikaturen som Bush-kampanjen har tegnet av ham.

Polariseringen i det amerikanske samfunnet kommer også klart til uttrykk i det faktum at det er så mange som ønsker å kvitte seg med George W. Bush. Fortsatt er det ca. 30 prosent som sier at deres viktigste argument for å stemme på Kerry er at det vil være en stemme mot Bush.

ET AV DE TUNGE analyseinstituttene, PEW-senteret for folket og pressen, presenterte tidligere denne uken en undersøkelse om hvilke preferanser enkelte velgergrupper har.

Som i tilsvarende undersøkelser ved tidligere valg, viser PEW-senterets oppstillinger at et flertall av førstegangsvelgerne holder en knapp på Demokratenes kandidat. I dette valget får John F. Kerry en oppslutning på 47 prosent mot 42 prosent til George W. Bush.

Førstegangsvelgerne utgjør ved dette valget 11 prosent av de registrerte velgerne.

Andre målinger gir Kerry en andel av førstegangsvelgerne på ca. 60 prosent.

Sammen med førstegangsvelgerne står flertallet av mødre i sin støtte til presidentutfordreren. 49 prosent av mødrene vil stemme Kerry, Bush får 43 prosent av stemmene fra denne gruppen.

Og her er det altså kløften i amerikansk politikk går tvers over kjøkkenbordene. 54 prosent av fedrene gir sin stemme til Bush, mens 35 prosent sier de vil stemme på senatoren fra Massachusetts.

At et flertall av de mannlige krigsveteranene, uansett den debatt som har funnet sted om presidentens militærtjeneste, er kanskje litt overraskende, mens det nærmest hører til selvfølgelighetene at små selvstendige næringsdrivende holder en knapp på Bush. Han har jo sagt han skal satse på dem for å få skapt nye arbeidsplasser. Like selvfølgelig er det at det store flertall av den afrikanskamerikanske befolkningen, 75 prosent, sier de vil stemme på Kerry. Nå har jo alltid Demokratene stått sterkt i denne velgergruppen. Problemet er mer at en så liten andel av denne velgergruppen deltar i valget.

DAGLIG DRYPPER DET inn meldinger om muligheter for valgfusk og usikkerhet om det blir et rettferdig valg.

En fersk måling sier at så mye som en tredel av de spurte mener at valget ikke vil bli rettferdig. Dels fordi alt oppstusset rundt avviklingen av valget for fire år siden, sitter fast i folk, dels fordi det er kommet mange rapporter om alle usikkerhetsfaktorene med de stemmemaskinene som skal tas i bruk blant annet i Florida og Ohio. To stater som for lengst er utpekt som nøkkelstater i det ventete jevne oppgjøret.

Målingen har fått spaltisten Ellis Henican i avisen Newsday til å reflektere over hvorfor det er så vanskelig å utvikle maskiner og programvare som vil garantere et 100 prosent korrekt resultat. Ikke minst tatt i betraktning at minibankene klarer sin jobb utmerket.

«Der får man jo også, om man ønsker det, en kvittering for transaksjonen. Det burde også være mulig i et valgavlukke», skriver han.

Og peker på at bruk av tilsvarende teknologi i stemmemaskiner ville rydde av veien de fleste uoverensstemmelser, både med tanke på hvem som hadde stemt. Og hvem som hadde fått stemmer.

Det er egentlig vanskelig å være uenig med ham. Ikke minst når det dreier seg om det land som ligger i fremste rekke i å ta datateknologien i bruk.

Og hvorfor skal det være så vanskelig å få et korrekt stemmetall når man kan landsette folk på månen?