Vi finner den lille gutten i den store Zaatari-flyktningleiren i Jordan, der han med store og redde øyne gjenopplever marerittet.

Med få ord forteller Mohid om flukten fra Ghouta, 40 kilometer øst for Damaskus, og om hvordan han kom bort fra foreldrene og lillebroren Motasem.

I ett døgn vandret femåringen alene sammen med andre krigsflyktninger, før noen naboer gjenkjente ham og sørget for å gjenforene ham med foreldrene.

Moren Zahra rister stille på hodet og ser ned når vi ber henne beskrive skrekkdøgnet da sønnen var vekk.

Millioner på flukt

Over seks millioner syrere har det siste året flyktet fra borgerkrigens redsler, og rundt halvparten av dem har søkt tilflukt i nabolandene.

For Nizar Abed al-Qader var valget lett. Etter å ha blitt øyenvitne til angrepet med kjemiske våpen i Ghouta i august, så han ingen annen utvei enn å legge på flukt sammen med kona og de to små sønnene.

Omringet av regjeringsstyrker og uten mat og vann tok familien på fire beina fatt langs landeveien sørover mot Jordan, en strekning på nærmere 150 kilometer.

— Vi var veldig redde. Det var snikskyttere over alt, forteller Nizar.

Forlater leiren

Heller ikke familiefaren vil si stort om hvordan han opplevde å miste den ene av sønnene på veien, men han legger ikke skjul på at gleden var ubeskrivelig da lille Mohid dukket opp igjen.

De de til slutt greide å ta seg over grensa, ventet busser fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på den lille familien som i dag deler skjebne med rundt 80.000 andre syrere i den store Zaatari-leiren, 15 kilometer inne i Jordan.

Leiren ble opprettet for et drøyt år siden og huset på det meste dobbelt så mange flyktninger. Mange har siden dratt videre og søkt lykken andre steder i Jordan, der det nå anslås at det lever rundt 550.000 syriske flyktninger.

Noen av dem får bo hos slektninger, mens andre leier seg små krypinn og forsøker å etablere en ny tilværelse.

Moderne

— Zaatari er i dag en av verdens mest moderne flyktningleirer, forteller Andrew Harper som er representant for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Jordan.

En stor del av teltene er i ferd med å bli byttet ut med varmere konteinerhus, og over 70 prosent av flyktningene har nå innlagt strøm.

Helse- og skoletilbudet rustes stadig opp, og barn og unge i leiren har fått fotballbaner og tilbud om andre fritidsaktiviteter. Standarden i Zaatari er en helt annen enn i tilsvarende leire i Afrika.

MasterCard

Tyske Killian Kleinschmidt er sjef for flyktningleiren og mener at den er en suksesshistorie. Han forteller hvordan flyktningene selv har etablert nærmere 700 butikker og over 30 restauranter, og at en i dag kan finne alt fra dyrebutikker til internettkafeer og biljardsalonger.

— Syrerne er driftige folk, konstaterer Kleinschmidt.

To supermarkeder står også snart ferdige, og Verdens matvareprogram (WFP) vil for første gang i historien utstyre flyktninger med MasterCard i stedet for matkuponger.

Tror ikke på fred

Ingen tror at freden kommer til å senke seg over Syria med det første, slik at flyktningene kan vende hjem.

— Det er ekstremister på begge sider av denne konflikten, og så lenge Assad-regimet består, kan vi i hvert fall ikke vende hjem, sier Nizar Abed al-Qader.

I likhet med andre syriske fedre håper han å kunne gi barna en trygg framtid i Jordan, men opplevelsene de to guttene har gjennomgått, har satt spor.

Mange av flyktningbarna sliter ifølge UNHCR med psykiske plager, og barnearbeid er utbredt blant flyktningbarn både i Jordan og Libanon.

Mohid og lillebroren Motasem går derfor en usikker framtid i møte.