AV KJARTAN MÆSTAD

Da tsunamien slo inn over Thailand andre juledag, mistet Gerd Kulseth barnebarnet Shyrin (8), datteren Kirsti og hennes samboer, Ole Berge Drægni.

Nå, vel ni måneder etter katastrofebølgene, deltar Kulseth på en pårørendereise til Thailand sammen med vel 160 andre nordmenn.

Hun kom hit både for å se stedet der hennes kjære døde, men også for å bringe hjelp til noen av de barna som overlevde katastrofen, men ikke har det så greit.

Viktig skolemat

30. oktober er Gerd Kulseth med å arrangere konserten «Veien Videre» i Johanneskirken, der flere kjente musikere deltar. Pengene skal brukes til å sørge for at elevene ved en thailandsk skole får et varmt, næringsrikt måltid hver dag.

Kulseth besøker flere skoler i Khao Lak for å finne den skolen hjelpen skal gå til.

— Det er viktig å friste barna til å komme på skolen. Der skal de vite at de får mat. Ellers risikerer noen av dem å havne på gaten, sier hun.

Kulseth har fått hjelp av sjømannsprest Rune Birkeland fra Valen i Sunnhordland til å finne mulige mottakerskoler.

På Khao Lak bygges det nytt flere steder. Samtidig ligger det ennå en diger båt på 50 tonn mange hundre meter inne på land og minner om de enorme kreftene i vannmassene som skylte inn over land. Det var i dette området mange nordmenn omkom.

Ikke langt unna ligger barneskolen Pakweep med 115 elever. Blant elevene er det flere som har mistet en eller begge foreldrene i tsunamien. Følget med Kulseth og Birkeland i spissen ankommer i slutten av lunsjpausen og får kikke nærmere på det som serveres. Ingen lar seg imponere.

— Barna her får for lite næringsrik mat. Det er bare en bolle ris og bitte litt grønnsaker. Det er ikke nok for et barn i oppveksten, sier Kulseth.

Skolen bruker 10 thailandske bath per barn per dag på lunsjen. Det tilsvarer 1 krone og 50 øre. 36.000 kroner året koster denne maten. Dersom konserten Kulseth arrangerer kan være med og doble det årlige beløpet og vel så det, blir utgangspunktet langt bedre for å gi elevene tilstrekkelig og næringsrik mat på skolen.

— Denne skolen er på størrelse med Kronstad skole. Noe som er kjekt fordi skolen vi velger skal bli Kronstads vennskapsskole, sier hun.

Barnebarnet Shyrin skulle gått i fjerde klasse på Kronstad.

- Grudde meg

Reisen til Thailand har vært en del av Kulseths egen vei videre i bearbeidingen av sorgen.

— Jeg grudde meg veldig til å reise til Phi Phi. Det var merkelig å gå der, samtidig som det var godt å få hvite hvor de døde. Det må ha vært helt grusomt, sier hun.

Etter all sannsynlighet har Shyrin, moren og hennes samboer vært inne i sentrum og handlet da tsunamibølgene flommet inn over Phi Phi. Store deler av sentrum ble fullstendig rasert og er ennå ikke gjenoppbygd. Bungalowen hvor de bodde ligger ikke langt unna. Den slapp uskadet fra katastrofen.

— Det har ikke vært noen glede for meg å komme hit til Thailand. Samtidig har det vært godt for meg å se stedet. Gå der de har gått og snakke med kelneren som Shyrin tegnet sammen med hver morgen. Han kjente henne igjen da han fikk se bilde av henne, sier bestemoren.

Sjømannsprest Birkeland mener det er viktig for pårørende å komme til stedet hvor slike tragedier har skjedd.

— Å se stedet og knytte verdighet til det med minnemarkeringer, gjør det lettere å tenkte på plassen. Det er viktig for egen bearbeiding. Her er det mye sterke følelser, men det er også sterke ting som har skjedd, sier han.

Gerd Kulseth vet ikke helt når hennes bearbeiding er over.

— Jeg kan ennå ikke fatte at dette har skjedd. Det har ikke gått opp for meg ennå, sier hun.

KONTAKT: Et hoppetau er alt som skal til før Gerd Kulseth får kontakt med barna.