Innen sommeren håper EUs ledelse at de skal få på plass et nytt og omfattende politisamarbeid mellom de 27 medlemslandene. Det skal bygge på den såkalte «Prüm-traktaten», og åpne for full utveksling av fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøysopplysninger mellom landene.

— Fra et politifaglig synspunkt vil dette være et veldig positivt tiltak, sier Petter Dyhre, leder for internasjonal og fellesoperativ avdeling ved Kripos.

Tyskland ivrer

Regjeringen har ennå ikke bestemt seg for om Norge også skal prøve å komme seg med.

— Vi er generelt tilhengere av økt internasjonalt samarbeid. Men det ligger mange føringer i Prüm-traktaten som er viktige å vurdere; både rettssikkerheten, organiseringen og hvordan en norsk tilknytning eventuelt kan forankres, sier justisminister Knut Storberget.

Tyskland, som har formannskapet i EU dette halvåret, ivrer sterkt for å koble sammen de nasjonale politiregistrene. De har allerede gjort det med Østerrike, og mener det har vært en stor suksess.

Storberget mener Prüm-traktaten ser ut til å bli en «sentral konvensjon» i EUs videre utvikling på justissektoren.

— Vi arbeider med saken i regjeringen, men har ennå ikke trukket noen konklusjoner, sier Storberget.

Norges problem er at utviklingen som nå foregår i EU, skjer på utsiden av Schengen-samarbeidet - der Norge er med.

Dersom Norge skal slutte seg til Prüm-traktaten, må det bli gjennom en egen avtale. Spørsmålet blir blant annet hvor mye medbestemmelse EU er villige til å gi ikke-medlemmet Norge.

Kompliserte prosedyrer

All norsk kontakt med andre lands politistyrker skjer i dag via Kripos i Oslo. De har tre hovedkanaler ut i verden:

  • Interpol, som er et samarbeid mellom 186 land verden rundt. Brukes blant annet til å etterlyse mistenkte forbrytere.
  • Europol, som er EUs organ for politisamarbeid. Samordner kontakten i større saker, særlig innen organisert kriminalitet og terrorbekjempelse.
  • SIS-systemet, som er et etterlysningssystem for personer, kjøretøyer og gods i Schengen-området. Styres fra SIRENE-kontoret hos Kripos.

Uviss timeplan

Det er i dag til dels svært kompliserte prosedyrer som må følges i samarbeidet. Ofte må påtalemakten - av og til også domstolene - kobles inn, både på norsk side og i landet der Norge ønsker hjelp.

— Ved å få full tilgang til alle de nasjonale systemene direkte fra Norge, ville vi kunne gjennomføre søk og få vite umiddelbart om vi har et treff eller ikke, sier Petter Dyhre ved Kripos.

Han understreker at et slik system reiser problemstillinger rundt personvernet som må løses.

Særlig sammenkoblingen av DNA-registre vil være et politisk kontroversielt tiltak.

Statsråd Storberget vil ikke si noe om når regjeringen har tenkt å ta stilling til hva Norge skal gjøre.

De nordiske politisjefene har bedt om at alle de nordiske landene - som i dag samarbeider tett på politifeltet - må slutte seg til Prüm-traktaten.

— Jeg tar det med som et tungt faglig råd. Vi har løpende diskusjoner om dette i regjeringen, sier justisminister Knut Storberget.