Det er snart to år siden BP-riggen Deepwater Horizon kantret og sank i Mexicogulfen.

11 personer mistet livet og rundt 4,9 millioner fat olje lekket rett ut i Mexicogulfen i det som utviklet seg til å bli den verste oljekatastrofen i USA noensinne.

Oljesølet ødela store deler av Louisianas sårbare kystnatur og påførte den lokale fiskeri— og turistnæringen enorme økonomiske tap.

Nå er oppgjørets time kommet. Dersom ikke partene blir enige om et kjapt forlik, starter rettssaken mandag, skriver Aftenposten.

I møte med mer enn 130.000 saksøkere - alt fra fiskere, opprydningsarbeidere, huseiere, til den amerikanske staten - regner BP med å bruke nærmere 10 milliarder kroner bare i saksomkostninger.

Tidligere denne uken ble oljegiganten idømt en bot på 23 milliarder kroner for brudd på Clean Water Act. Dersom selskapet også blir funnet skyldig i grov uaktsomhet, blir dette for lommerusk å regne.

Ifølge Financial Times kan BP risikere bøter på 95 milliarder kroner dersom dommer Carl Barbier ved den føderale domstolen i New Orleans dømmer selskapet.

I tillegg venter erstatningskravene til resten av saksøkerne.

Forlik

Robert Dudley, som overtok roret etter tidligere BP-sjef Tony Hayward, har allerede sagt at han ønsker forlik om det inngås på «rimelige vilkår», men at selskapets advokater har forberedt seg grundig dersom saken havner i retten.

Ulykken har allerede kostet BP 26,6 milliarder kroner. Etter krav fra amerikanske myndigheter har BP opprettet et fond på 120 milliarder kroner for å kompensere fiskerinæringen, turistindustrien og andre virksomheter som ble skadelidende etter oljeutslippet.

Skjønt ikke alle tror BP ønsker å inngå forlik.

Professor i jus ved Tulane universitetet, Ed Sherman, sier til avisen The Guardian at prisen vil bli for høy, og at BP trolig derfor heller satser på at rettssaken vil svinge i deres favør, slik at selskapet kan inngå en bedre og rimeligere avtale.

Omfattende rettsak

Den svært omfattende rettssaken skal så langt ha generert 72 millioner sider med dokumenter, 303 vitner har blitt avhørt og totalt 340 advokater fra 90 forskjellige advokatfirmaer er involvert i arbeidet med saken.

Første vitne ut i rettsaken etter innledningsforedragene, vil i følge flere kilder være professor ved Berkley, Robert Bea.

Bea som i mange år har studert industriulykker, har skrevet til sammen fire rapporter om Deepwater Horizon ulykken. Alle peker på svikt i sikkerhetsrutiner og konkluderer med at ulykken kunne ha vært unngått dersom alle sikkerhetsprosedyrer hadde vært fulgt til punkt og prikke.

I rapportene vises det også til at bedriftskulturen i BP var preget av høy risikovilje og ønske om å kutte kostnader.

Advokatene til de 130.000 saksøkerne håper Beas vitnemål vil etablere oppfatningen av at BP og deres partenere var uaktsomme, skriver avisen The Guardian.

BP-topper vitner ikke

Etter Bea vil trolig BPs sjef i det amerikanske markedet Lamar McKay, innta vitneboksen, etterfulgt av oljeselskapets sikkerhetssjef Mark Bly.

Mens andre sentrale BP-aktører vil ikke bli å høre, deriblant den tidligere BP-sjefen Tony Hayward, som i et intervju med BBC sa at selskapet ikke var forberedt på å håndtere konsekvensene av oljeutblåsningen på Deepwater Horizon.

— BPs beredskapsplaner var utilstrekkelige. Vi fant dem på fra dag til dag, sa Hayward.

En annen som uteblir er mannen som var BPs øverstkommanderende på Deepwater Horizon, Donald Vidrine. Han har nektet å vitne, med henvisning til medisinske årsaker.

Ei heller sjef i riggselskapet Transocean, som eide riggen og stod for selve boring, Steven Newman, blir å finne i vitneboksen.

Rettsaken forventes å ha tre hovedfaser. I den første vil spørsmålene om hva som skjedde og hvem som kan klandres, stå sentralt.

Andre fase vil handle om hvor mye olje som rant ut i havet, og hvorfor det tok hele fem måneder å få stanset utslippet. Til slutt er det de miljømessige konsekvensene som skal behandles.

Skylder på hveandre

Med til historien hører en rekke erstatningskrav der BP, Halliburton og operatørselskapet Transocean skylder på hverandre.

Blant annet mener BP at Halliburton må ta skylden for ulykken i Mexicogolfen, da sementen Halliburton benyttet i borehullet skal ha vært av dårlig kvalitet.