Når Norge i dag møter EFTAs overvåkingsorgan ESA i Luxembourg for å strides om det norske monopolet på spilleautomater, står det om store penger: Fem milliarder kroner la nordmenn igjen på automatene i fjor.

Men i realiteten handler det om langt større summer. Det som skjer i EFTA-domstolen følges derfor med argusøyne rundt om i Europas hovedsteder. Både Island og Belgia har gått inn på norsk side i spillestriden, og seks EU-land har gitt Norge støtte i at monopolet er helt på sin plass: Sverige, Portugal, Nederland, Ungarn, Hellas og Finland.

— Det er helt uvanlig at land som Portugal og Hellas interesserer seg slik for EFTA-domstolen, sier universitetslektor og EØS-ekspert Halvard H. Fredriksen ved Universitetet i Bergen.

Han mener forklaringen er enkel: De ser alle at utfallet kan få stor betydning for dem ved neste korsvei.

Monopol er det vanlige

I slutten av januar skal EFTA-domstolen ta stilling til en annen gambling-sak, med mye større konsekvenser enn automatsaken. Den London-baserte spillegiganten Ladbrokes har utfordret hele det norske statlige monopolet på pengespill: Fotballtipping, hesteveddeløp, lotto, skrapelodd. De ønsker å åpne egne spillebutikker i Norge, i konkurranse med Norsk Tipping og Rikstoto, og har trukket staten for retten fordi de ikke får lov.

Oslo tingrett, som sitter på saken, har bedt EFTA-domstolen om råd: Er det norske monopolet forenlig med EØS-avtalens regler om fri konkurranse?

Dersom dommernes svar blir nei, rives teppet vekk under hele det norske systemet - og mange andres lands monopoler med.

De aller fleste land i Europa, med unntak av Storbritannia og Malta, har en eller annen form for monopol på pengespill. Og over alt har de nasjonale systemene kommet under press. Private gamblingselskaper har vokst seg rike og mektige på nettspill, og nå vil de også inn med butikker og markedsføring i hvert land.

Industri i vekst

438 milliarder kroner - etter at gevinstene var trukket fra. Så mye spilte EU-borgerne bort i 2003, ifølge anslagene til Swiss Institute for Comparative Law. Dette er et forskningsinstitutt som på oppdrag fra EU-kommisjonen har kartlagt det europeiske spillemarkedet. Og summen vil øke: Om reglene forblir som i dag, anslår instituttet at kaken vil utgjøre 543 milliarder kroner innen 2010. Dersom markedet blir åpnet opp for fri konkurranse, snakker vi kanskje om 671 milliarder kroner, mener forskerne.

Gamblingindustrien har lenge presset på for å være med i konkurransen om alle disse pengene. Det skjer ikke bare ved å bruke de nasjonale domstolene, slik Ladbrokes har gjort i Oslo tingrett. Selskapene presser også hardt på i EU-systemet.

Dagens automatsak i Luxembourg ble utløst etter at de private automatselskapene klaget Norge inn for ESA, som fungerer som et «EØS-politi». ESA mente automateierne hadde en god sak, og stevnet Norge for domstolen.

I EU har spilleindustrien drevet intens lobbyvirksomhet for også å få EU-kommisjonen på banen - med hell. EU-kommissæren for det indre markedet, Charlie McCreevy, har sendt brev til åtte medlemsland, der de blir bedt om å forklare hvorfor nasjonale spillemonopoler er nødvendig.

Dersom svarene ikke er gode nok for EU-kommisjonen, blir EUs domstol neste stopp. Den er for EU-landene hva EFTA-domstolen er for Norge.

Vil binde Høyesterett

I automatsaken er avgjørelsen fra de tre dommerne i Luxembourg ventet en gang på nyåret. Taper Norge, har regjeringen sagt at alle automater uansett skal vekk neste sommer. Statens rett til å innføre totalforbud er det ingen som har bestridt.

I så måte kan Ladbrokes-saken få langt større konsekvenser.

— Det er da det virkelig store slaget vil stå. Dersom Norge taper, vil hele fundamentet for Norsk Tipping og Rikstoto falle vekk, sier universitetslektor Halvard H. Fredriksen.

Formelt sett skal EFTA-domstolen bare gi et råd til Oslo tingrett, men i praksis vil alle norske domstoler, helt opp til Høyesterett, legge EFTA-dommernes tolkning av regelverket til grunn.

At Norge tar saken alvorlig, fremgår klart av tilsvaret som denne uken ble sendt til Luxembourg fra Regjeringsadvokaten: Et 121 siders juridisk dokument der kravet om avvikling av spillemonopolet avvises på det mest bestemte.

Fakta/Automatstriden

  • Regjeringen har bestemt at dagens 15.000 privateide spilleautomater skal erstattes av 10.000 nye og mindre «aggressive», eid av Norsk Tipping.
  • Regjeringen mener monopolet vil holde styring med markedet og hindre spilleavhengighet. Omsetningen skal ned med 80 prosent.
  • Automatbransjen har svart med å gå til sak mot staten. De vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Høyesterett rakk ikke å behandle saken før den ble brakt inn før EFTA-domstolen.
  • Regjeringen har utsatt automatforbudet til 1. juli neste år, i påvente av EFTA-dommen. Det er innført seddelforbud på maskinene, noe som har ført til nesten en halvering i omsetningen.
MONOPOLSTRID: I EFTA-domstolen starter i dag rettssaken som EFTAs kontrollorgan ESA har reist mot den norske staten. Stridens tema er statens krav om å innføre monopol på spilleautomater fra neste sommer. ARKIVFOTO: TOR HØVIK
Bergens Tidende